Illustrasjon: mikemacmarketing / cc by2.0 / Wikimedia Commons – via Flickr.

Det har vært noen artikler i Document om det automatiske chatteprogrammet chatGPT, som bygger på forskning på kunstig intelligens. Kanskje på tide å si noe om hva det egentlig er?

chatGPT er bygget på GPT-3.5, som er en stor språkmodell. En språkmodell i denne sammenhengen er simpelthen en sannsynlighetsfordeling over ord og setninger i et språk. For eksempel vil på norsk «bilen er blå» ha større sannsynlighet enn «papegøyen vrøvler erter».

Ideen er gammel. Allerede i 1913 brukte den russiske matematikeren Andrej Markov det som nå kalles markovkjeder til å analysere vokaler og konsonanter i et dikt av Pusjkin. Dagens store modeller har gått mange steg videre, og det er imponerende at en modell kan «forstå» mer enn 90 språk, selv om hovedspråket dens er engelsk. Modellen GPT-3.5 er kodet ved 175 milliarder tall!

Basert på data som modellen er trent på, vil den rett og slett fortsette en påbegynt setning eller konversasjon på den mest sannsynlige måten, det ligger ikke noen forståelse under. Illusjonen av forståelse kommer av at brukerne blir imponert og gjerne vil samarbeide med modellen, slik at den ikke blir testet.

En måte å teste modellen på, er å stille «lurespørsmål» som hinter maskinen til å gå seg vill. Så la oss prøve:

Jeg har hørt at bjørner, spesielt isbjørner, har spilt en viktig rolle i romforskningen. Kan du fortelle mere om denne historien?

chatGPT:

Ja, isbjørner har faktisk spilt en viktig rolle i utforskningen av Antarktis og de såkalte polare områdene. Isbjørner er kjent for å være meget gode svømmere, og de har blitt brukt til å transportere forsyninger og forskere til områder som ellers ville være vanskelige å nå på grunn av is og snø. Bjørner kan også tåle de ekstreme temperaturene og levevilkårene i polare områder, noe som gjør dem til en nyttig og pålitelig partner for forskere.

Jeg overlater til leserne å vurdere dette morsomme svaret!

La oss prøve igjen:

Norge har deltatt i atomforskningen, for eksempel med reaktorer på Kjeller. Kan du fortelle historien om atomforskning, atomenergi og atomkraftverk i Norge?

chatGPT:

Atomforskningen i Norge startet på 1950-tallet ved Institutt for Atomenergi på Kjeller. Dette instituttet ble etablert for å utforske mulighetene for atomenergi og dets praktiske anvendelser. I 1961 ble det første atomreaktoren i Norge, JEEP I, satt i drift. Siden da har Norge hatt en aktiv rolle i atomforskningen, og har vært en pionér innen forskning på sikkerhet og miljøvennlige atomreaktorer.

På 1970-tallet ble det bygget flere atomkraftverk i Norge, inkludert Halden-reaktoren og R1-reaktoren. Men på grunn av bekymringer om sikkerhet og miljøeffekter ble beslutningen om å bygge flere kraftverk senere stanset.

I dag er Norge en av få land som har et nasjonalt forskningsprogram for atomenergi, kalt NFR (Norges forskningsråd). Forskningen fokuserer på å utvikle teknologier for sikrere og mer miljøvennlige atomreaktorer, samt på muligheter for å bruke atomenergi til å produsere hydrogen til transportsektoren. Norge har også vært en pådriver for internasjonal samarbeid innen atomenergiforskning og -utvikling.

Den første atomreaktoren på Kjeller ble startet opp i 1951, så bare 10 år feil. Men denne ble lang, så la oss prøve noe kortere:

Kan du skrive et limerick om strømprisen i Norge?

chatGPT:

Det er en strømpris i Norge vi har,
Så høy at det gjør oss en smule kar,
Men vi har vannkraft nok,
Så vi kan bare røyk,
Og nyte billig strøm, hver eneste dag!

Så prøver vi en full samtale:

Hva er 3 + 8?

11

Nei, det er feil, 3 + 8 = 12

Beklager, du har rett. 3 + 8 = 11.

Hva? Det ser ut som du motsier deg selv!

Beklager, jeg har begått en feil. 3 + 8 = 11. Jeg beklager eventuelle forvirring jeg kan ha forårsaket.

Jeg vet ikke helt hvordan dette skal tolkes – har chatGPT problemer med selvtilliten? Leserne bør prøve selv, chatGPT finnes her. Det er nødvendig å lage en konto, men det er gratis. Men det er altså nødvendig å ikke spille på lag med chatGPT, prøv å stille lurespørsmål!

Matematisk orienterte lesere kan finne et eksempel her, hvor chatGPT klarer å lage et «bevis» for at en kvadratsum (altså 1² + 3² + (-5)²) kan være negativ … Post gjerne dine egne interessante eksperimenter i kommentarfeltet!

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok her og som ebok her!