EU-kommisjonen har foreslått å øke statsstøtten slik at Europa kan konkurrere med USA om å produsere elektriske kjøretøy og andre grønne produkter, samt redusere avhengigheten til Kina.

EU-kommisjonens sjef Ursula von der Leyen kunngjorde onsdag, som en del av planen, gjenbruk av eksisterende EU-midler, raskere godkjenning for grønne prosjekter, tiltak for å øke ferdighetene til å forsegle handelsavtaler, samt å sikre forsyninger av kritiske råvarer.

Dette er delvis et svar på støtteprogrammer til grønn industri fra Kina og USA på flere milliarder dollar, inkludert sistnevntes inflasjonsreduksjonslov, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

– Store økonomier trapper med rette opp investeringene i netto-null-næringer, sa dr. von der Leyen på en pressekonferanse.

– Det viser at vi har et globalt spillefelt, la hun til.

Det internasjonale energibyrået anslår at det globale markedet for masseprodusert ren energi vil tredobles til 650 milliarder dollar i året innen 2030, med relaterte produksjonsjobber mer enn doblet.

EU ønsker en del av denne kaken.

– Vi vet at i løpet av de neste årene vil formen på økonomien, netto-null-økonomien, og hvor den ligger geografisk, bli bestemt. Vi ønsker å være en viktig del av den klimanøytrale industrien som vi trenger globalt, sa von der Leyen.

Hun foreslo å lempe på statsstøttereglene for investeringer i fornybar energi eller avkarbonisering av industrien på midlertidig basis frem til utgangen av 2025, samtidig som hun erkjente at ikke alle EU-land vil kunne tilby subsidier i samme grad som Frankrike eller Tyskland.

For å prøve å sikre like konkurransevilkår også i EU, mener Dr. von der Leyen at medlemslandene for eksempel kunne fordele rundt 250 milliarder euro som er igjen av EUs gjenopprettingsfond etter pandemien.

Fratelli d’Italia til kamp mot EU-direktiv om utslipps­krav til bygninger

EU-kommisjonen håper medlemslandene vil støtte denne planen under et toppmøte 9–10. februar, men det er forventet at det vil bli motstand.

Tysklands økonomiminister Robert Habeck, som skal drive lobbyvirksomhet overfor Washington med den franske finansministeren Bruno Le Maire neste uke, sa at han ønsket forslagene velkommen.

Men noen EU-medlemmer har tidligere uttrykt motstand mot deler av planen, særlig statsstøttereglene og utsiktene til at viktigere land som Frankrike og Tyskland vil kunne få mer enn andre.

Det er også klar motstand fra enkelte EU-medlemmer mot et tidligere forslag om at planen til slutt kan innebære ytterligere felles lån – noe en senior EU-diplomat uttalte ville sørge for at planen er «veldig nær» å bli utelukket.

Noen av de første reaksjonene fra EU-medlemmene onsdag var ganske negative.

Sentrum-høyre-gruppen European Peoples Party, der von der Leyens parti er medlem, beskrev planen som «for sent, for lite».

Industrigruppen SolarPower Europe sa at den var bekymret over det de kalte en «mangel på fokus» på spesifikke teknologier i EU-planen.

– Ikke alle netto-null-teknologier er i samme båt – ikke når det gjelder strategisk betydning, eller til og med virkningen fra inflasjonsreduksjonsloven, sa SolarPower Europes direktør Dries Acke.

På lengre sikt vil kommisjonen foreslå å opprette et europeisk suverenitetsfond for å investere i nye teknologier.

I de kommende månedene vil kommisjonen foreslå en netto-null-industrilov som kan effektivisere tillatelsesprosesser, tilrettelegge standarder og innføre en råvarelov for å fremme lokal utvinning, prosessering og resirkulering.

EU er sterkt avhengig av Kina når det gjelder sjeldne jordarter og litium, som er viktige materialer for det grønne skiftet.

EU-ledelsen ønsker også å inngå flere frihandelsavtaler og partnerskap for å gjøre forsyningskjedene mer motstandsdyktige og skape flere åpne markeder for grønne varer.
Kjøp e-boken av Kent Andersen her!

Kjøp Mesteren og Margarita her.

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet» her!  Du kan også kjøpe den som e-bok her.

Kjøp De helliges leir!  Du kan også kjøpe den som e-bok her.