Lily Bandehy. Foto: Facebook.

– 1. februar har blitt hijabdag takket være islamelskere. For å støtte kvinners rett til eierskap over sin kropp, brenner jeg hijaben på Youngstorget i Oslo kl. 11, skrev Lily Bandehy på Facebook tirsdag.

Flyktning fra Iran

Lily Bandehy er politisk flyktning fra Iran og har selv kjent på kroppen den undertrykkelsen hun mener hijab er et symbol for. Og som er årsaken til at utallige har mistet livet ved å protestere mot hijabtvang og sharia i Iran de siste månedene.

«Vil du støtte meg, støtte kvinner i Iran, støtte likestilling og ytringsfrihet, så bli med. Jeg tilhører ikke noe parti eller noen organisasjon. Jeg er alene, men jeg er en kvinne. Et menneske, jeg er for individets frihet», skrev Bandehy videre i den korte kunngjøringen hun hadde på Facebook.

Lily Bandehy utdannet seg til psykiatrisk sykepleier etter at hun kom til Norge i 1988. I tillegg til den jobben har hun vært en aktiv samfunnsdebattant, og hun har forfattet flere bøker, blant annet «Kvinner i islam». Hun måtte ha politibeskyttelse da hun lanserte den høsten 2021.

Ikke redd for å bli drept

– Jeg er ikke redd for å bli knivstukket i morgen, sier hun til Nettavisen, og legger til: – Hvis min død kan åpne øyne og avsløre islamistens ansikt, tar jeg imot døden med glede. Hvis min død kan bidra til mer ytringsfrihet for individet, tar jeg imot døden med et smil, sa Bandehy til Nettavisen i forbindelse med lanseringen.

I forkant av hijab-brenningen sier hun noe av det samme:

– Jeg skal gi beskjed til politiet, men jeg har ingen redsel for noe. Livet mitt er ikke viktigere enn livet til de iranske kvinnene som hver dag blir voldtatt. Det er ikke viktigere enn jentene i Sverige og Norge som blir drept på grunn av æreskultur. Det er ikke viktigere enn jentene i Pakistan eller Afghanistan. Hvis de vil drepe meg, så la dem drepe meg. Da får folk i alle fall vite hva hijabdagen er, og hva de står for, og hva jeg står for. Hvis de vil drepe meg, så kan de det, da avslører de bare seg selv, sier Bandehy til Nettavisen.

Bandehy ble fengslet på grunn av «antiislamsk virksomhet» i Iran. Hun flyktet fra islam til Norge, og ble skuffet da hun forsto at islam fikk følge etter. Den skuffelsen har gitt mye frittalende virksomhet, men ikke nødvendigvis støtte fra alle dem som i dagens Norge sier de står opp for kvinners rettigheter og ytringsfrihet. Dét gjør derimot Cemal Knudsen Yucel, leder for Ex-Muslims of Norway:

Skammer seg over vestlige kvinner

– Jeg håper alle som har mulighet til å møte opp i morgen, kan komme og gi sin støtte til både Lily og vise sin solidaritet til alle de millioner av kvinner som må leve under tvang og undertrykkelse i verden, og ikke minst for de kvinner som er blitt drept eller fengslet på grunn av at de ikke har på seg hijab eller ikke hadde den riktig på seg, skriver Yucel på Facebook.

Og, fortsetter han:

– Jeg skammer meg over vestlige kvinner og såkalte feminister som lever frie liv og samtidig støtter hijab-dagen.

Det var lenge massiv oppmerksomhet om kvinnene i Iran, etter at 22 år gamle Masha Amini døde etter å ha blitt pågrepet på grunn av «feil hijab» i september. Så ble det i grunnen stille, og det er uvisst om mange av dem som kjempet Mashas sak, også vil støtte Bandehys demonstrasjon mot hijaben, ettersom mange har den noe schizofrene holdning at de sier ja til iranske kvinners kamp, og samtidig sier de ja til at hijab brer seg i Norge.

Disse hijab-forkjemperne kjenner kanskje ikke til de 100.000 iranske kvinnene som fylte Teherans gater den dagen hijab-påbudet ble innført i 1979? Hvor bilder viser at knapt én av dem var iført hijab. Eller filmklippet som viser hvordan Egypts statsleder Gamal Abdel Nasser knekker sammen i latter da Muslim Brotherhood i 1958 foreslo at landet skulle innføre obligatorisk hijab? For Nasser var tanken på et hijab-påbud latterlig.

Hijab er islamismens uniform

Har de lest hva den nå avdøde politiske flyktningen Walid al-Kubaisi skrev da Politidirektoratet i Norge i 2009 sa ja til å tillate hijab i politiet (noe man så gikk bort fra, i motsetning til i Forsvaret)? Hijab er islamismens uniform:

Hijaben er en politisk uniform som ble oppfunnet av de islamistiske Muslimbrødrene for drøyt 60 år siden. Beviset er rett og slett alle bilder i oppslagsverk og leksika som viser at denne drakten ikke fantes før  i 1950-årene.

Og videre:

Min mor brukte aldri den islamistiske hijaben. Hennes mor brukte den heller ikke. Det samme gjelder mødrene til de fleste kvinner i Norge som i dag bruker hijab. Det fins forskjellige klesdrakter som etter muslimsk tradisjon er anstendige og som dekker hår og kropp. De er forskjellige i de ulike muslimske land. Den pakistanske kvinnedrakten er annerledes enn kvinners bekledning i Irak og Syria; i Marokko har kvinner kledd seg forskjellig fra kvinner i Indonesia og Tyrkia. Den islamistiske hijab som politiet nå aksepterer, sletter alle de kulturelle trekkene, slik at man ikke vet hvilken kulturtilhørighet den muslimske politikvinnen som bærer hijaben har.

Utslettelse av kultur, altså, ikke fremming av noen slags multikultur.

Mon tro hvordan den islamofile pressen vil dekke brenning av hijaben? For eksempel de som nå har ansatt islammisjonærer iført hijab? Som Adresseavisen. Blir det nøytral nyhetsdekning fra slike, eller blir det i favør av islam og sharia?

«Det er tydelig at det skjer en integrering av sharia-tro kvinner i det politiske systemet. Marian Hussein i SV ble valgt inn på Stortinget, og nå er Fatima Almanea (26) ansatt som debattjournalist i Adresseavisen. Begge bruker stramtsittende hijab, og offentligheten later som om dette er et hvilket som helst annet plagg, skrev redaktør Hans Rustad da Adresseavisen fikk sin første iført hijab i desember 2021. Hun er slett ikke den eneste.

Kanskje vel så viktig er det å lese noe av alt det Lily Bandehy har hatt på trykk, i tillegg til bøkene hennes. Den som støtter bruk av hijab, svikter kvinners likestillingskamp, skrev hun i et innlegg i Aftenposten i 2019:

Nylig leste jeg at iranske Kord Afshari er dømt til 24 års fengsel fordi hun hadde brutt hijabloven i Iran. Hun er hverken den første eller siste. Det er ikke lenge siden at en annen kvinne som hadde gått ut uten hijab på 8. mars, ble dømt til 16 års fengsel. Fra 1979, da ayatollah Khomeini tok makten i Iran, ble hijab obligatorisk. I 40 år har kvinner blitt slått ned, blitt fengslet og voldtatt i fengsel fordi de har vist frem håret eller lettet på hijaben.

Så er spørsmålet: Vil Norge ha mer sharia, eller mindre? Vil vi ha sharia her i det hele tatt?

Kjøp Ruud Koopmans’ bok her!

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet» her!  Du kan også kjøpe e-boken her.