Erling Marthinsen 
LGBTQ-ideologien danner splittelse mellom foreldre og barn. Et naturlig resultat, siden transmafiaen stadig gir uttrykk for sin forakt for tradisjonelle familier. Dette er ille for foreldrene, men aller verst er det for barna.
I utgangspunktet er kjærligheten mellom foreldre og barn uten betingelser. Men i stedet for å se dette som en god ting, et kraftig instinkt som beskytter barn mot skade og binder familier sammen på tvers av generasjoner, ser transideologer på familien som et problem, skriver Joanna Williams i Spiked.
Kjønnsaktivistene tolererer ikke foreldre som ikke aksepterer at barna deres plutselig har endret kjønnsidentitet. De aksepterer ikke foreldre som ikke forstår hvorfor en frisk, ung jente skal velge en retning som fører til livslang medisinering og sterilisering.
Having created the myth of the transgender child, activists are now waging a war in its name on parents and families.
Argumentet er at foreldre utgjør en trussel mot barn som tror de er «født i feil kropp». Dette er brukt så ofte at det anses som en vitenskapelig sannhet av de fleste regimemediene. Man viser til undersøkelser, uten å forklare hvem, hva og hvordan slike undersøkelser er gjennomført.
Det er riktig at barn og unge med kjønnsdysfori er oftere suicidale enn vanlige barn. Det er også riktig at dette ikke forandrer seg noe særlig etter en eventuell kjønnsoperasjon.
Dette tyder på at problemene er mentale, og ikke fysiske. De aller fleste overkommer tross alt problemene etter puberteten, gitt at de slipper unna pubertetsblokkere og kirurgi.
I The Guardian skriver den superwoke, venstrevridde skribenten Owen Jones at foreldre som ikke aksepterer barnas nye kjønnsidentitet umiddelbart, driver med barnemishandling.
The lives of countless LGBTQ+ children have been ruined by their parents.
Owen Jones er det samme geniet som skrev følgende på Twitter i forbindelse med grooming-skandalen:
– Those abused girls in Rotherham and elsewhere just need to shut their mouths. For the good of diversity.
Skolene følger lojalt opp, med sine Rosa kompetanse-kurs og invitasjon til Pride-festivaler. Lærere endrer navn og kjønnsidentitet på elevene uten å informere foreldrene. Enkelte steder risikerer foreldrene å miste foreldreretten hvis de protesterer.
Transmafiaen ser på alle foreldre som et problem – ikke bare foreldrene til transkjønnede barn. De motsetter seg at mødre og fedre stiller spørsmål om hva barn blir lært om kjønnsidentitet på skolen (og i barnehagene). Hva barna lærer, holdes hemmelig for foreldrene, og under nedstengningenes hjemmeskole fikk amerikanske foreldre sjokk av den sinnssyke indoktrineringen barna ble utsatt for.
I Norge vil den nye loven om konverteringsterapi i praksis forby foreldre å fortelle forvirrede barn at de faktisk er født i helt riktig kropp.
Vil regjeringen straffe foreldre for å være skeptiske til barns kjønnsskifte?
Familien oppfattes som en trussel mot barna, en farlig institusjon som helst bør avskaffes. Som Sophie Lewis skriver i boken Abolish the Family:
The family is where most of the rape happens on this Earth, and most of the murder. No one is more likely to rob, bully, blackmail, manipulate, or hit you, or inflict unwanted touch, than family.
At familien også er åstedet for masse kjærlighet og livslange samarbeid, nevnes ikke. Lewis beskriver familien som «a shitty contract pretending to be biological necessity».
På en løpeseddel skrevet av en lærer i Wisconsin kunne man lese:
If your parents aren’t accepting of your identity, I’m your mom now.
Dette skapte reaksjoner, men budskapet er klart, og repeteres til barn daglig: Foreldre som ikke aksepterer transideologien, bør fryses ut og avvises.
Som alltid bryr transaktivistene seg mer om sin egen agenda enn om de sårbare, unge ofrene de skaper.
Slik oppstår en skitten krig mellom transideologene og familiene. Foreløpig ser det ut til at familiene taper.
Les også:
Kjøp «Normløst» av Kjell Skartveit her!
