John Martin Johansen 
Som om ikke Politiets sikkerhetstjeneste (PST) hadde nok å gjøre, så vil MDG-politikeren Lan Marie Nguyen Berg nå at de skal beskytte «utsatte» samfunnsdebattanter.
Det er samfunnsdebattanter som får trusler og større mengder hets, deriblant ungdoms- og lokalpolitikere, Berg tenker på.
Med dagens lovverk har PST bare mandat til å beskytte nasjonale myndighetspersoner.
– Jeg har jo opplevd dette fra begge sider. Jeg vet at forskjellen er så utrolig stor mellom beskyttelsen og støtten du får som lokalpolitiker og som stortingsrepresentant, sier Lan Marie Nguyen Berg til Vårt Land.
Nå vil Miljøpartiet De Grønne (MDG) altså «utvide mandatet til PST, slik at de kan følge opp og iverksette sikkerhetstiltak» også for samfunnsdebattanter.
Men hvis du trodde at Berg hadde samfunnsdebattanter som er utenfor det gode selskap i tankene, må du tro om igjen.
Hun trekker frem avdøde Shabana Rehman og dikter Sumaya Jirde Ali som eksempler på samfunnsdebattanter som kunne trengt hjelp fra PST. Berg har også lokal- og ungdomspolitikere i tankene med forslaget. Hun viser blant annet til hets og trusler mot AUF-profiler i årene etter Utøya-terroren.
– Presset hun har stått i over mange år, har vært vanvittig. Jeg vet av egen erfaring at det føles ensomt, fordi det så å si ikke tilbys noe oppfølging, sier Berg om Jirde Ali.
Hun er bekymret for at stemmer med minoritetsbakgrunn som bryter lydmuren i den offentlige samtalen, ofte trekker seg tilbake igjen med tiden.
Nylig avdøde Shabana Rehman er et unntak, mener MDG-profilen:
– Mange opplever trusler og hatytringer over tid – sånn som Shabana Rehman. Hun sto også utrolig alene i en utsatt posisjon store deler av livet sitt. Prisen hun betalte for å bruke ytringsfriheten sin og reise viktige debatter, var høy.
Berg kan fortelle at selv om hun satt i en maktposisjon i hovedstaden, kjente MDG-toppen seg alene:
– Jeg kjente meg utrygg, for vi fikk svært lite info, og ingen hadde ansvar for å vurdere sikkerheten min. Det unner jeg ingen, men jeg vet at mange opplever det samme, sier hun.
Den daværende byråden viser til seg selv som et eksempel, hvor hun selv måtte overvåke, sortere og vurdere hva som var trusler, hat og hets. En umulig oppgave, ifølge henne selv.
Fra politiet var beskjeden at Berg selv måtte møte opp på stasjonen for å anmelde – ytring for ytring.
– Det føltes feil, fordi jeg var byråd for alle i Oslo, trusler var rettet mot meg som offentlig skikkelse, og fordi jeg følte ubehag ved å anmelde noen på politistasjonen. Men det var ingen annen måte å få politiet til å vurdere min konkrete situasjon. Det var systemet jeg ble henvist til over flere år som byråd, minnes hun.
Først flere år etter at hun ble byråd, fikk Berg en samtale med politiet og PST for å få praktiske råd.
– Men rådene de ga meg, innebar at jeg ikke hadde noen personlig frihet. Jeg ble anbefalt å ikke ta offentlig transport. Det føltes også utrygt å ta taxi, fordi jeg i en periode opplevde flere truende situasjoner. Det gjorde at jeg satt mye innendørs når jeg ikke var på jobb, utdyper politikeren og blir stille.
– Det hjalp, men for å komme dit, måtte jeg bruke kontaktnettet mitt for å få informasjon om hva slags tiltak jeg kunne be om og hvordan jeg burde gå fram, sier Berg.
– Jeg er så takknemlig for den hjelpen jeg fikk av blant annet Hadia Tajik, av Antirasistisk Senter og andre med innsikt i PSTs tiltak, utdyper hun.
Det demokratiske problemet er stemmene som skremmes ut av debatten, eller som vi ikke vet at vi går glipp av, mener hun.
– Folk med minoritetsbakgrunn er spesielt utsatt. Det er nettopp stemmene vi ikke er vant til, som vi trenger flere av, avslutter Berg.
Kjøp e-boken av Kent Andersen her!
Kjøp «Mesteren og Margarita» her!
Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet» her! Du kan også kjøpe e-boken her.
Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir» her! Du kan også kjøpe den som e-bok her.
