Vindturbiner tilhørende Haram vindkraftverk på fjellet over tettstedet Ulla i Møre og Romsdal. Foto: Halvard Alvik / NTB.

Energikommisjonen vil ha økt fart i utbyggingen av vindkraft, og går enstemmig inn for å gjennomføre elektrifiseringen av installasjoner på norsk sokkel, selv om det er en viss uenighet om detaljene.

Det går frem av opplysninger om innstillingen kommisjonen legger frem onsdag, som VG har fått innsyn i.

Energikommisjonen fastslår at svært ambisiøse mål er satt for kraftutbyggingen,

De fastslår at vi har dårlig tid og at vi må opp i et tempo vi ikke har sett før i utvikling av ny kraft.

og at de kanskje ikke nås:

Og de antyder at politikerne kanskje hverken når klimamålene eller kraft­utbyggings­målene i 2030.

Kommisjonen vil bruke flere virkemidler for å bygge ut mest mulig vindkraft, blant annet ved å la det regne penger over kommuner som vil bygge ut:

Vindkraft på land bør forseres. Kommisjonen vil ha mer såkalt nærvind, langs større veier og på industri­områder, som kan skape mindre miljø­virkninger enn i uberørt natur. De foreslår at økt andel av inntektene fra vindkraft skal gå til verts­kommunene og at 15 prosent av grunn­rente­skatten til staten fra det enkelte vindkraft­anlegg skal tilfalle den berørte kommunen.

Mulige tiltak for å få ned strømprisen er også blitt drøftet:

Et flertall i kommisjonen mener det bør utredes hvordan utvekslingen på mellomlands­kablene kan innrettes slik at pris­smitten fra andre land ikke overstyrer norske energi­politiske målsettinger.

Et flertall mener at norske myndigheter må innta en aktiv rolle og ta initiativ til dialog i forbindelse med EUs regelverk og arbeide for at regelverket tar høyde for norske særtrekk.

Kommisjonens medlemmer har stilt seg konformt bak politiske målsetninger om elektrifisering av sokkelen. Ikke én har gått inn for å oppgi disse ambisjonene, selv om det er forskjellige oppfatninger om tekniske detaljer.

Det skisseres likevel en nødutgang dersom kraft­produksjonen ikke øker tilstrekkelig.

1. Å godta at man i en overgangsperiode vil ha negativ kraftbalanse, slik frem­skrivningene fra Statnett og NVE blant annet viser. Det innebærer at vi blir avhengig av betydelig import fra våre naboland og Europa i tørrår. I en periode med stram kraft­balanse må vi belage oss på relativt høye priser.

2. Vi kan utsette elektrifiserings­prosjekter på sokkelen og i andre deler av økonomien, til vi har fått kraft­utbyggingen skikkelig i gang. Da vil vi neppe nå det norske målet om 55 prosent kutt i utslippene og Stortingets krav om at utslippene på sokkelen skal reduseres med 50 prosent til 2030.

3. En rekke grønne prosjekter fremover trenger mye strøm. Kommisjonen antyder at vi kan begrense tilknytningen av ny kraft­intensiv industri. Det vil legge begrensninger på omstillingen i retning av en grønn industri.

Dermed vil regjeringen måtte velge mellom å innføre skyhøye strømpriser, stikke kjepper i hjulene for ny nærings­virksomhet eller oppgi av Norges selvpålagte forpliktelser i henhold til Paris-avtalen.

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!