Arbeiderpartiet, et parti bestående av svikere

Arbeiderpartiet har sviktet egne velgere og hele det norske folk, og partiet fører norske husstander og bedrifter utfor stupet på energisiden. Og det å tenke nytt om energi, det vil ikke partiet vite av. Det er kun ustabil vind- og solkraft, subsidiert med statlige midler fra kjeller til loft, som går og gjelder når «det grønne skiftet» skal tvinges på oss.

De av oss som tirsdag 24. januar 2023 fikk se NRKs Debatten, fikk oppleve en meget interessant meningsutveksling om kjernekraft i Norge, der de som var for kjernekraftsatsingen la på bordet ugjendrivelige fakta på fakta, knyttet til stabilitet, kapasitet og sikkerhet.

På motsatt side hadde man blant annet dratt inn en ung mann fra Natur og Ungdom som hadde lest seg opp på fæle historier fra Hiroshima, Nagasaki, Tsjernobyl og Fukushima, og han kunne fortelle seerne at ustabil vind- og solkraft var det beste for å sikre Norge tilstrekkelig kraft i det grønne skiftet et sted der ute midt i 2030-årene.

Aller verst var det å se og høre Hadia Tajik, Arbeiderparti-medlem i Energi- og miljøkomiteen, totalt avslå kjernekraft, og hun kunne fortelle at «atomkraft ikke var i Arbeiderpartiets planer».

Tajik nevnte også at «kraft ikke er en vanlig markedsvare», som er det diametralt motsatte av hva hennes eget parti har bidratt til gjennom å heie fram og vedta EUs tredje energipakke, Acer, EØS-avtalen osv osv.

Du kan se denne debatten i NRK per 24. januar 2023 her:

Svikerne midt iblant oss

Selskapet Norsk Kjernekraft AS, der milliardæren Trond Mohn og investor Lars Moldestad er de største eierne, ønsker å bygge modulære kjernekraftverk på størrelse med et fotballstadion.

Selskapet har knyttet til seg ansatte med variert bakgrunn og høy kompetanse innen kjernefysikk, kjernekjemi, sikkerhet og kunnskap om petroleumsindustrien. Eierne av Norske Kjernekraft AS har lang erfaring fra ulik industri, og Norsk Kjernekraft AS fremstår som et høykompetent, teknologisk ledende og fleksibelt energiselskap.

Kapasiteten på et mindre kraftverk er å levere strøm i størrelsesorden 130.000 norske husstander, og anlegget kan reguleres opp og ned etter behov og vil være et viktig og stabilt supplement til vannkraften vår. Et kraftverk med fire reaktorer vil kunne forsyne 600.000 husstander i Norge og gi jobb til 200–300 personer.

Når Tajik i Debatten-sendingen er frekk nok til å avvise Norsk Kjernekraft AS, som ikke ber om et øre i subsidier og i Debatten av flere blir gjort oppmerksom på at dette med subsidier er det stikk motsatte av hva man satser på knyttet til vindkraft til havs og til vanns, henter hun opp «det er ikke slik Arbeiderpartiet har tenkt seg det»-setningen igjen, og altså helt uten solide fakta i bunnen og evnen til nytenkning.

Disse påstandene om potensielle ulykker à la Tsjernobyl og Fukushima, førstnevnte et gammelt anlegg og sistnevnte en ulykke i et jordskjelvområde knyttet til en sunami, er ikke sammenlignbare med dagens 4. generasjons små modulkjernekraftverk, og det er heller ikke nødvendig for Norge å ha ekspertisen på plass før vi starter opp.

Slik ekspertise kan kjøpes fra land som allerede har kjernekraft godt utviklet, og man kan også spørre seg – som det ble gjort i denne utgaven av Debatten – «hva slags oljekapasitet og oljekunnskap hadde egentlig Norge selv på 60-tallet, før oljeeventyret startet?»

Arbeiderpartiet viser med all mulig tydelighet at partiet er en fiende av folket og norsk industri. At dette ikke har gått opp for flere, er helt ubegripelig for meg.

Les også: Frp åpner for kjernekraft

Olje- og energiminister Terje Aasland svarer Bjørnar Moxnes svart på hvitt, at det er EU som bestemmer norske energipriser og hva vi skal eksportere av strøm. Foto: Lise Åserud / NTB

Det er EU som bestemmer her i Norge!

Det er også verdt å lese med egne øyne hva olje- og energiminister Terje Aasland fra Arbeiderpartiet svarer Bjørnar Moxnes på spørsmålet «Stemmer det at regjeringen har fått tilbakemelding fra RME om at tredje energimarkedspakke hindrer Norge i å skille mellom strømprisen på innenlandsstrøm og strøm brukt til eksport? Jeg ber om å få se begrunnelsen til RME.»

I dette svaret fra Aasland gjengitt i Altinget ser du svart på hvitt at Norge ikke har anledning til å begrense eksport av strøm, fordi det kommer i konflikt med EUs frie flyt av varer og tjenester.

Det finnes ikke en eneste ny tanke om å dreie avtaler med EU i sterkere favør av Norge og nordmenn på Stortinget per i dag, verken på energisiden eller i noen annen sammenheng.

Du kan også lese i samme lenke hos Altinget at Aasland ikke har gitt Reguleringsmyndigheten for energi (RME) noe særskilt oppdrag om å utrede hvordan et toprissystem for omsetning av strøm i Norge eventuelt kunne opprettes.

Aasland har nå, nesten to år etter at strømprisene begynte å øke radikalt etter tilkoblingene av kablene til Tyskland og England, nedsatt et utvalg for å se på prisdannelsen for strøm, både hvordan den foregår og hva som eventuelt kan gjøres innenfor EØS-avtalen.

Dette med «å sette ned et utvalg» er vanligvis det samme som å si «vi skal ikke gjøre noen verdens ting med dette, men vi later som om vi gjør det». Når utvalget en eller annen gang kommer opp med et svar, er kanskje hele spørsmålet glemt.

Du som var en av de 783.394 som stemte på Arbeiderpartiet ved stortingsvalget i 2021: Er du fornøyd nå, når du ser hvordan partiet fikler med energispørsmålet som Støre, Aasland og Tajik, og går fullt og helt for den mislykkede, tyske modellen med ustabil vind- og solkraft mens husstandene i Norge er på almisser og bedrifter går konkurs av de høye strømutgiftene?

Du som bidro til at Høyre fikk 607.316 stemmer ved stortingsvalget i 2021 skal ikke på noen måte være fornøyd, du heller. Erna Solberg hadde åtte år som statsminister, der hun kunne ha satt opp farten på kjernekraftutviklingen og ryddet opp i forholdet til EU via EØS, Acer, kabler, EUs energipakker m.v., men Solberg gikk i stikk motsatt retning og syltet Norge enda mer inn i strikte regler fra EU om hva vi får lov til å gjøre innenfor våre egne grenser både med vannkraft og annet.

Det er ikke mulig å komme ut av dette uføret vi nå sitter i med hysterisk «grønt skifte» og all elendighet knyttet til tap av norsk selvråderett uten at dagens politiske partier på Stortinget kastes ut.

Fra inngåelsen av EØS-avtalen i 1994 og fram til dags dato har situasjonen år for år forverret seg, hva angår selvråderetten, og man kan ikke lenger forsvare at politikere fra røde og blå partier gjenvelges for å skulle videreføre dette sviket mot Norge i valgperiode etter valgperiode.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!