Ulf Kristersson brukte opp superlativene tirsdag. Han sa at konflikten med Tyrkia var den verste siden annen verdenskrig. Nå har sunni-islams høyeste læresete utpekt Sverige til fiende. Hvordan vil Kristersson håndtere dét? Vil han overhodet innrømme hva problemet bunner i?

Rasmus Paludan er en sekundær årsak. Det er også PKK og kurderne. De fører en kamp for selvstendighet som Tyrkia under Erdogan ikke er villig til å gi dem, ikke en gang internt.

Undertrykkelse avler motstand. På sikt vil Erdogan tape. Tyrkia har bokstavelig talt for mange lik i lasten.

For Sverige, Norge og Danmark er problemet av en annen natur. Disse landene styres av mennesker som ikke tør se islam i hvitøyet.

Danmark turde stå opp for demokrati, frihet og ytringsfrihet da Anders Fogh Rasmussen var statsminister 2005/2006. Ambassadører fra muslimske land ba om foretrede og ba regjeringen gripe inn overfor Jyllands-Posten. Fogh-Rasmussen kunne bare slå ut med hendene. – Det har jeg ikke anledning til.

For ambassadørene var dette komplett uforståelig. Dvs. de visste nok hvor landet lå. Men de måtte på vegne av sine regjeringer i det minste spille rollen som troens forsvarer med tanke på hjemmepublikummet.

Det globale hjemmepublikummet – ummahen – er et kort ledere i islamske land kan trekke når de finner det for godt. I land som Pakistan blir mennesker jevnlig drept for å ha krenket islam.

Skriften på veggen for Kristersson lyder: Nå har islams lange hånd kommet til Sverige.

Men tør han overhodet innrømme det?

Jyllands-Posten tålte ikke presset, og krøp til korset. Det samme gjorde dansk eksportindustri. Det motet som Fogh Rasmussen og Jyllands-Posten viste i 2005/06, finnes det ikke spor av lenger.

Svenske og norske medier har nytte av å opprettholde bildet av danskene som frekkere enn dem selv. Det gjør deres eget knefall litt mer forsonlig.

Men sannheten er at de tre nordiske land har foretatt samme reise i årene som er gått. På fattige 17 år har de nordiske land kapitulert overfor islam. De later som om islam og demokrati er forenlige og har paralysert sin egen tanke- og handlekraft.

Som for å kompensere for at de øver vold mot seg selv, blir myndighetene og samfunnseliten ekstra krypende. Muslimer værer det og blir desto frekkere og mer arrogante.

Ettergivenhet overfor islam blir sjelden belønnet. Appetitten vokser.

Men myndighetene kompenserer også i forhold til sin egen befolkning ved å hundse og straffe dem som våger å opponere.

Det er et usselt skue. Og muslimene får det selvsagt med seg.

Derfor vokser appetitten på å tukte vestlige land på hjemmebane. Vi kommer ikke til å få høre en Kristersson som ber de skriftlærde ryke og reise. Det vil bl.a. eksportindustrien sørge for.

Vi husker Jonas Gahr Støres usle opptreden overfor Vebjørn Selbekk. Støre var forut for sin tid. Nå er alle i hans posisjon blitt like usle.

Oslo 20230123.
Gruppebilde av statsminister Jonas Gahr Støre (Ap, i midten) med hele styret i Muslimsk Dialognettverk (MDN) på årets dialogkonferanse 2023.
Foto: Heiko Junge / NTB

Mandag denne uken var Støre gjest hos Muslimsk Dialognettverk.

Støre holdt åpningstalen under vårkonferansen «Hver samtale teller» i regi av Muslimsk Dialognettverk (MDN).

– Jeg er stolt av å være statsminister i et land som har en slik beredskap hos tros- og livssynssamfunnene, som ikke er bygget opp av staten, men som er et resultat av at enkeltmennesker, tros- og livssynssamfunn og organisasjoner har lagt ned en fantastisk innsats over mange år, sa han.

Det er nok en grunn til at deltakerne smiler bredt: Moskeene er betalt av den norske stat. Det vet Støre godt.

Temaet for konferansen er moskeenes rolle i lokalsamfunnet og kvinners rolle i moskeene. Den ferske rapporten «Endring i det stille» viser at kvinner er helt sentrale i driften av moskeene, men ikke alltid like godt representert i styrer og råd.

Videre i talen understreket Støre at regjeringen er opptatt av likestilling, også i trossamfunn, og de er opptatt av å se på hvordan vi kan bidra til bedre kjønnsbalanse i trossamfunnenes styrer.

– Jeg synes det er veldig interessant at MDN har satt rapporten om kvinners rolle i moskeer på dagsordenen i dag. Det er for meg en indikasjon på at det skjer en utvikling.

Samtlige kvinner på bildet har heldekkende hijab. Støre bruker plussord og later som han ikke ser konfliktlinjene.

Han hyllet Shabana Rehman. I dette selskapet er hun ikke noe plussord. Men hverken gjesten eller vertskapet vil ha konflikt. De lar Støre si det han vil. Men problemet er at han vil så lite.

– Shabana sto opp for ytringsfriheten og bidro til det norske mangfoldet. Hun tok debattene andre ikke turte, og løftet takhøyden for å snakke om betente temaer.

Dialogen mellom myndigheter og moskeer er en skyggedans. Man later som man snakker sammen. Selv når han kontrollerer pengesekken, går Støre på gummisåler.

Det er ingen forskjell på Støre, Erna Solberg, Magdalena Andersson, Ulf Kristersson, Lars Løkke Rasmussen og Mette Frederiksen når det gjelder islam.

De selger ut landet sitt, folket, historien og kulturen.

Muslimene ser at selve fundamentet er løs. Ulempene i Kairo kan slynge ut sine bannbuller, og hele byggverket skjelver.

De tester reaksjonene med jevne års mellomrom for å se hvor svake vi er blitt i mellomtiden.