En bok som etter ønske fra pave emeritus Benedikt XVI (1927–2022) er utkommet etter hans død, gir ny aktualitet til pedofiliskandalene som i de senere årene har rystet Den katolske kirken.
Nylig avdøde Benedikt peker på den seksuelle revolusjonen på 1960-tallet og 1968-opprøret med sin radikale undergraving av tradisjon og autoritet, og hevder at disse omstendighetene skapte en uheldig toleranse for homoseksuelle miljøer i presteseminarene som henger sammen med misbruket av barn.
Boken, som i regi av hans medarbeidere Elio Guerriero og Georg Gänswein sist fredag kom ut på italiensk, handler om mye mer enn dette, hvilket går frem av tittelen Che cos’è il cristianesimo. Quasi un testamento spirituale («Hva kristendom er. Nesten et åndelig testamente»). Joseph Ratzinger, som var det borgerlige navnet til pave Frans’ forgjenger i Peters stol, var en særdeles produktiv forfatter som skrev tallrike teologiske arbeider, der mange vil kjenne til hans introduksjon til kristendommen og trebindsverket om Jesu liv.
Av innholdsfortegnelsen til det nye verket går det frem at B16 her gir en konsis introduksjon til sin teologiske tenkning som er lettere tilgjengelig og blir stående for ettertiden. Dermed vil også det han hadde å si om pedofilisakene, som er berørt i ett av seks kapitler, få større synlighet.
For det er ikke første gang han tar opp akkurat det temaet. Av omtalen den nye boken har fått i italienske medier, ser den ut til å gjenta det Benedikt skrev i det tyske kirkelige månedsskriftet Klerusblatt i 2019, som Corriere della Sera gjengav både på italiensk og engelsk kort tid etter.
Bakgrunnen for det moralske forfallet som endte med pedofilisakene, er etter Ratzingers oppfatning en toleranse for homoseksualitet ved de katolske presteseminarene siden 1960-tallet som naturligvis brøt klart med katolsk moralteologi. I noen seminarer oppstod det veritable homoklubber, noe som ble stilltiende akseptert selv om det uunngåelig preget stemningen, skriver han.
Men den seksuelle revolusjonen gjorde seg også andre, beslektede utslag. En biskop som var rektor ved et seminar, så for eksempel ut til å mene at kandidatene lettere ville avstå fra seksuelle utskeielser hvis de så på porno. I atmosfæren som 1968-revolusjonen skapte, kom også pedofili til å bli ansett som en akseptabel legning, selv om problemet ikke ble akutt før i andre halvdel av 1980-tallet mener Benedikt.
På det tidspunktet han sa alt dette, var Den katolske kirken allerede preget av pave Frans’ woke-holdninger. Det implisitte budskapet om at prestene som jo i hovedsak forgrep seg på gutter, var homofile, og at homofile menn har større tilbøyelighet å begå til seksuelle overgrep, var uvelkomment både i og utenfor kirken. I 2019 ble de i utgangspunktet sensasjonelle uttalelsene fra Benedikt derfor i all hovedsak fortiet.
Det hjalp ikke at det Benedikt sa og skrev som pave emeritus, utløste mye sinne på hans bekostning, ikke minst i kirkelige kretser i Tyskland, der disse er klart mer woke enn i Italia – så mye at B16 besluttet å spare både seg selv og kristenheten for mer av denslags ved ikke å offentliggjøre noe mer før sin død.
Ratzinger er ellers ikke nådig med visse katolske miljøer i Nord-Amerika, der progressismen er utbredt og prestekandidater med sans før bøkene hans ikke ble funnet egnet til prestetjeneste.
Den nylig avdøde 95-åringen mener de seksuelle utskeielsene, uansett alvorlighetsgrad, skyldes at mange prester har fjernet seg fra Gud, noe som etter hans oppfatning også får en rekke andre uheldige konsekvenser. Slik ble kirken forsvarsløs mot tidsåndens relativisme, som i praksis opphevet begrepene godt og ondt, hevder Benedikt XVI.
Avslutningsvis ser han for seg en renselsesprosess for kirken, som han sier i dag er vel så opptatt av politikk som av Gud. Han virker ikke overbevist om at et flertall ønsker å følge den smale sti. Men Ratzinger har ofte fremhevet de kreative minoriteters rolle og minnet om at de første kristne hadde det alt annet enn enkelt.