Et sunt næringsliv drives av private initiativ, hardt arbeid, sunn forretningsdrift og forsiktig privat innovasjon, støttet av privat risikokapital. Denne modellen skaper lønnsomme arbeidsplasser og kan gjøre private svært rike, men også kjøre dem konkurs, mens skattebetalerne og velferdsstaten holdes skadesløse. Jonas Gahr Støre har satt ut en honningkrukke av offentlige subsidier som driver frem det stikk motsatte: politisk styrte forretningsinitiativ preget av hastverk og klimapanikk og subsidiert forretningsdrift, støttet av endeløst med offentlige penger uten risikovurdering.
Straffen for å ødelegge et sunt næringsliv vil bli verre enn noen annen finanskrise i historien. Støre og hans kumpaner i EU lider av hva flyhavarikommisjoner kaller «target fixation» og har konstruert en tenkt fremtid basert på visjoner, hastverk, fantasiteknologi og fantasiøkonomi – koste hva det koste vil. Og for å få dette vedtatt, er all kritikk, forsiktighet, riskovurdering og økonomiske kalkyler renset ut av offentlige papirer. Ingenting kan gå galt i det grønne skiftet. Renset ut er også enhver kritiker, innsigelse, empiri eller matematikk som viser at dette hverken kan eller vil fungere.
Og når man systematisk fjerner risikovurdering i et hastverksprosjekt, og setter frem en honningkrukke som gir makten til de mest grådige og kyniske finanskreftene i samfunnet, driver man planlagt, kollektivt samfunnsselvmord.
Selvmord i jakten på en fiktiv fremtid, drevet av private profitører
Støres honningkrukke av 1000 milliarder offentlige klimacash tiltrekker seg sjarlataner, svindlere og grådige internasjonale kapitalkrefter uten hemninger eller etikk i en ny jappe-runddans av Gucci-sko, luksusforbruk, jåleri, korrupsjon, kokain og horer – og de ler hele veien til banken. Sjekk årets Davos-møte og let etter forsiktighet, risikovurderinger og nøkternhet, så skjønner du hva jeg mener. Det eneste dette adelskapet har tenkt å redde, er hverandre.
Disse skruppelløse private aktørene bygger nå en sverm av Ponzi-svindler, lik «verdens største datasenter i Ballangen kommune», hvor målet er å skape så høye aksjeverdier som mulig gjennom løfter, glansbilder, korrupsjon, politiske gisler og offentlige investeringsmidler. Og alt som gjenstår, er å trekke seg ut før boblen brister og leve lykkelig i et skatteparadis.
Det blir ingen industri. Det blir ingen arbeidsplasser. Det blir ingen grønne produkter. Det blir ingen suksess. Det blir ingen inntekter til samfunnet. Alt er fiksjon, løfter og glansbilder. Det er ikke virkelig!
Det jeg beskriver her, foregår for øvrig ikke bare i Norge. Det er offentlig politikk i hele EU og er i ferd med å atombombe næringslivet som allerede er nede i knestående etter covid-skandalen: Etter over et tiår med «energiomstilling» og «energisamarbeid» sitter Tyskland og EU igjen med historiens verste energimangel, og virkningen har bare så vidt begynt å vise seg. Vent og se. Politikk har gjerne ti års forsinkelsesfilter.
Og hva er løsningen til dem som er satt til styre samfunnet, men har skapt alle problemene? Mer av samme politikk som den som ikke virker! For eliten kan ikke ta feil. Og den kommer ikke til å ta ansvaret. Skylden vil legges på deg, fattigfolk og innvandrere, som etter finanskrisen i 2008. Vent og se.
Et revolusjonært samfunnsprosjekt basert på falske premisser
Jan Emblemsvåg skrev nylig en kronikk i Finansavisen hvor han er en av de få som bruker en rimelig kalkulator for å avsløre galskapen til klimapolitikere. Regnestykket går ikke opp, og man kan ikke diskutere med matte. Derfor har Støre også fjernet all matte fra offentlige papirer.
Men Emblemsvåg gjør samme feilen som alle andre: Han godtar politikernes premisser, og sitatet under inneholder imponerende nok hele syv forutsetningsfeil som hans egen kalkulator avslører, uten at det går opp for ham.
– Både en grønn omstilling og en omstilling av landet til et liv etter olje- og gasseventyret er påkrevd. Dessverre vil dette skje samtidig – dagens økonomi må dekarboniseres, og samtidig må ny industri bygges med stor inntjening for å unngå at velferdsstaten kollapser.
1: Grønn omstilling er ikke påkrevd, for det vil ikke gjøre noen forskjell på noe som helst.
2: Omstilling av landet til et liv etter olje- og gasseventyret er heller ikke påkrevd nå, for det haster ikke.
3: Vi trenger ikke gjøre det samtidig, for panikk og hastverk er aldri en god styringsmodell.
4: Dagens økonomi må ikke «dekarboniseres», for det vil ikke lykkes, og forsøket vil ødelegge samfunnet, naturen, energisystemet og økonomien vår.
5: Ny industri kan ikke bygges gjennom politiske vedtak basert på synsing, drømmer og fiksjon.
6: Å subsidiere bygging av industri er ikke å skape inntjening. Det er å skape utgifter.
7: Velferdsstaten vil uansett kollapse når denne boble-politikken feiler.
Emblemsvågs konklusjon er også basert på den samme forutsetningsfeilen som har blitt offentlig og ubestridt sannhet: Norge trenger mye mer kraft i fremtiden. Nei, vi gjør ikke det. Det er bløff, basert på fortsatt EU-sløsing med strøm.
Det vi trenger, er politikere som slutter å sløse bort vannkraften vår på utlandet og subsidierte idiotprosjekter. Norge trenger ikke kjernekraft. Vi trenger å bytte ut klimapolitikken med sunn energipolitikk.
EU har satt ut samme honningkrukke, og kapitalkreftene svermer til
EU har også satt ut en honningkrukke av klimasubsidier som i praksis gjør at de eneste som blomstrer nå, er selskaper som skal redde kloden med klimatiltak. Resten av næringslivet overlever på støtteordninger og plaster fra politikerne, mens de skjelver i vente på neste sinnssyke grønne tiltak som vil stjele enda flere avgiftskroner fra regnskapet. Du har ingen anelse om hva som venter deg.
Klimapolitikerne som er omsvermet og styrt av finanshaier, gir f… i problemene de skaper i samtiden. De tenker bare på den fantastiske fremtiden de skaper. De har selv fjernet alle kritikere og riskovurderinger som viser at de tar fryktelig feil, for de kan ikke ta feil. Kan de vel? Når hørte du NRK stille det spørsmålet?
Denne offentlige bobleøkonomien er nå så omfattende at selv vi som følger med på heltid, ikke klarer å følge helt med. Vi står alene på skinnegangen foran den ødelagte broen og vifter med en liten rød lykt mot det enorme, ustoppelige toget som kommer dundrende imot oss, kjørt av klimapolitikere uten bremser og med samtlige skattebetalere sittende både ubekymret og uvitende i vognene bak. Ingen medier vil høre. Ingen vil granske. Ingen vil vite. For politikere kan ikke ta feil.
Det finnes bare én vinner i dette samfunnseksperimentet som nå styrer alle funksjoner og all fremtid for Norges fem millioner innbyggere, og det er finansfluene uten etikk eller hemninger som surrer rundt Støres honningkrukke. De blir vinnerne. Som i 2008. Bare mye større og verre.
Kjøp e-boken av Kent Andersen her!
Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!