Norsk vannkraft er billig å produsere. Konsesjonskraftprisen for 2022 var av OED fastsatt til 11,57 øre pr. kwh. Det er departementets beste anslag på kostnaden ved å produsere vannkraft.
Så hvorfor selges norsk vannkraft så dyrt? Hva er årsaken til høye strømpriser, og hvordan henger det sammen med inflasjon og dyrtid?
Vannkraften er vår felles eiendom som vi har skapt ved å demme opp daler, elver, setergrender og fjellområder. Vi gjorde det ikke for å selge strøm dyrest mulig, og slett ikke til Europa. Vi gjorde det for å bygge landet, bygge industri og for velstand til våre husstander. Dette fikk vi gjennom tilgang på rimelig kraft. Nå opplever våre industrier, næringer og husstander derimot en ekstrem og skadelig høy pris på strøm. Det fører til økte priser på varer og tjenester. For mange betyr det avvikling eller konkurs. Det gir oss en inflasjon og dyrtid som klart er forårsaket av den destruktive kraftpolitikken de siste drøyt 30 årene. Noe du selvsagt ikke får høre av toppolitikerne som sitter med ansvaret. Deres suverenitetsavstående markedsliberalistiske kraftpolitikk startet i 1990 gjennom nye lover og globalistavtaler:
- Ap’s Gro Harlem Brundtland innførte ny en markedsliberalistisk energilov i 1990, initiert av Høyres Jan P. Syse. Da ble vår vannkraft en handelsvare, og det åpnet for et nytt fordyrende mellomledd av selskaper for kraftsalg.
- EØS ble vedtatt i 1992. Da ble vår vannkraft en handelsvare innen hele EU.
- På denne bakgrunnen etablerte norske Statnett selskapet som utviklet seg til den europeiske prisdrivende kraftbørsen Nord Pool. Strømpriser her hjemme og i Europa blir satt av tradere og kraftbørshaier utenfor norsk kontroll.
- Da var tiden inne for å bygge eksportkabler for å knytte tettere bånd og selge folkets strøm til Europa.
- Suverenitetsavståelsen av folkets vannkraft ble videre sementert gjennom europeiske avtaler, senest tilslutning til kontrollorganet Acer. Vi var da låst inn i et felleseuropeisk prismarked helt uten norsk politisk innflytelse.
- Den samfunnsdestruktive klimapolitikken har blitt vår førende politikk. Et klimahysterisk EU med Tyskland i front har lagt ned mye av sin egen kraftproduksjon ved å fase ut kjernekraft og kullkraft. Det har ført til akutt kraftmangel i EU og avhengighet av naturgass. Med høye priser på mangelvaren naturgass får vi eksplosive strømpriser satt av Nord Pool. Kraftselskapene tømmer våre vannmagasiner til krafteksport, og vi får en permanent markedsliberalistisk ekstremt høy pris her hjemme.
Resultatet ser vi i dag – en tilnærmet permanent høy strømpris, totalt utenfor norsk kontroll, vedtatt av stortingspartiene i fellesskap. Dette sammenfaller med at vi nå har en tafatt Ap-regjering uten vilje til å sette norske behov foran globalistavtalene med EU og ute av stand til å sette en egen norsk strømpris.
Den høye markedsliberalistiske prisen vi har nå, rammer norske husholdninger og norske næringer i den grad at det har gitt kraftnasjonen Norge dyrtid, matkøer, konkurser, utflagging av industriarbeidsplasser og inflasjon uten kontroll. Utviklingen går i retning av avvikling av vårt vellykkede industrisamfunn. Krigen i Ukraina, som toppolitikerne angir som årsak, har bare fremskyndet denne politiske utviklingen, som er forårsaket av politiske vedtak. Hva gjør så regjeringen for å stoppe utviklingen? De svarer med økte skatter, nye grunnrenteskatter og økte renter for å bremse en økonomi som allerede er i ferd med å bråbremse. I kjent sosialistisk Ap-stil skal ikke samfunnskaka bakes videre, men stykkes opp og fordeles til det samfunnsdestruktive. Næringsavvikling i stedet for næringsutvikling midt i en krise og inflasjon. En krise som når viljen er til stede kan stoppes med ny politikk vekk fra kraftpolitikken til de rødblå regjeringene i de siste 30 år. Men hva tilbys? Marginale støtteordninger og almisser uten virkning, samtidig som skattetrykket økes.
Det er sårt at en regjerings virkelighetsoppfatning lar folk stå i matkø, fryse og betale strømregningen med forbrukslån når løsningen er så nærliggende. Det skulle være enkelt å innrømme sine globalistfeil og snu strømpolitikken tilbake til et nasjonalt kraftregime hvor kraft selges direkte fra kraftprodusentene til en produksjonspris (11,57 øre) med et normalt påslag. Det er på høy tid at noen tar det ansvaret når globalisme og klimapolitikk så klart styrer mot avindustrialisering og dyrtid. Vårt lille land må styres av nye politikere med evne og politikk til å bygge Norge slik Norgesdemokratene vil. Sette Norge først og gjeninnføre vårt gamle kraftregime. Med normale lave strømpriser vil vi få tilbake internasjonal konkurransekraft, normale produksjonspriser og varme og velstand i våre hjem.
Lars Andresen, Norgesdemokratene
