Kjell Skartveit 
En mann ber i St. Charles-kirken i bydelen Sabon Gari i Kano, nord i Nigeria, palmesøndag 29. mars 2015. Året før var kirken blitt rammet av et bombeangrep fra islamistgruppen Boko Haram. Foto: Ben Curtis / AP / NTB.
1 Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. 2 Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. 3 Og jeg hørte fra tronen en høy røst som sa:
«Se, Guds bolig er hos menneskene.
Han skal bo hos dem,
og de skal være hans folk,
og Gud selv skal være hos dem.
Han skal være deres Gud.
4 Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne,
og døden skal ikke være mer,
heller ikke sorg eller skrik eller smerte.
For det som en gang var, er borte.»
5 Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Og han la til: «Skriv det ned, for dette er troverdige og sanne ord.» 6 Så sa han til meg: «Det er skjedd! Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden. Jeg vil gi den tørste å drikke av kilden med livets vann som gave.
Vi er fortsatt i det som kalles åpenbaringstiden, og det handler om hvem Jesus er. Jesus la aldri skjul på at det å følge ham og at livet som kristen kunne medføre vanskeligheter, også forfølgelse. Hva vi bør forstå, er hvorfor samfunn forfølger oss, hva som gjør at noen ikke tåler det vi forkynner og hvordan vi vil leve.
Organisasjonen Åpne Dører har kommet med sin årsrapport om forfølgelsen av kristne i verden. Og situasjonen er stort sett som før. Det er i muslimske og kommunistiske land situasjonen er verst, og ingen steder er situasjonen verre enn i deler av Nigeria. I 2022 ble 5014 kristne drept i Nigeria. Samtidig advarer Åpne Dører om at den islamistiske voldsbølgen som herjer i Nigeria er i ferd med å spre seg.
Kristne i Nigeria frykter ikke bare volden. I 2022 opplevde kristne i følge Åpne Dører en nesten fordobling i antall kidnappinger. 4726 ble kidnappet i fjor. Disse kidnappingene er svært destruktive. Krav om løsepenger utarmer økonomien, familier blir ødelagt og hjelpearbeidet stopper opp. Samfunnet ødelegges av frykten for hva som kan skje. I følge Åpne Dører er landet i ferd med å kollapse under islamistisk vold.
Men det er ikke bare i muslimske og kommunistiske land at situasjonen er ille. Også i et kristent land som Mexico er kristne utsatt. Der kommer trusselen fra kriminelle gjenger.
Åpne Dører skriver at det anslagsvis er 150 organiserte kriminelle gjenger i Mexico som er finansiert av mektige narkotikakarteller, og at kristne som bor i deres territorier risikerer å bli et mål for dem. Spesielt kristne ledere kan sees på som en trussel mot en gjengs autoritet. Når kristne nekter å gjøre det en gjeng krever, eller uttaler seg mot forbrytelser, kan kirken fort bli oppfattet som en fiende. Den politiske ustabiliteten og mangel på straffeforfølgelse, bidrar til at flere pastorer og prester har blitt kidnappet og holdt for løsepenger, utsatt for vold eller drept.
Åpne Dører viser til flere årsaker til at kristne utsettes for forfølgelse, de kommer også inn på sekulær intoleranse.
Denne drivkraften kommer fra myndighetene og radikale sekulære medier og institusjoner. Den kan primært være ment å hindre radikale religiøse grupper, men kan i sin konsekvens også ramme religionsutøvelse i videre forstand. Utdanningsinstitusjoner, for eksempel i utviklingsland, som mottar støtte fra sekulære institusjoner, opplever i økende grad at de presses til å undervise med basis i en sekulær tenkning fremfor en kristen.
Det interessante er at Åpne Dører ikke nevner hva som finner sted i det sekulære Vesten, handlinger som ikke er forfølgelse i tradisjonell forstand, men som gjør livet vanskelig for dem som rammes, og som rammer både kristne og motstandere av tidsånden generelt.
Hvor plasserer man J.K Rowling, Kathleen Stock eller vår egen Tonje Gjevjon i slike undersøkelser? De rammes av den samme intoleransen som kristne. Er det frykten for den samme sekulære intoleransen som gjør at Åpne Dører ikke rapporterer om deres situasjon? Det er nemlig interessant at den sekulære intoleransen rammer enhver som vil holde på en fornuft basert på sannheten, og der finner man både hos kristne og ateister. Men det er mulig det farlig å kritisere denne intoleransen. Forsvarer man dagens opposisjonelle i Vesten, blir man automatisk en kontroversiell politisk aktør, og da er det lettere å snakke om islamister i Afrika eller narkotikakarteller i Mexico.
Det er alltid lettest å forholde seg til hendelser som finner sted langt borte, og som inkluderer bruk av virkemidler vi ikke ser som mulige i vårt eget nabolag. Men for de som rammes, er tapet av inntekt kombinert med sosial utstøtelse ille nok. Straffelovens §185 kan i en slik sammenheng brukes til å nekte mennesker både politisk og religiøs ytringsfrihet, og forslaget til forbud mot konverteringsterapi vil ramme både den som ønsker en ny retning med sitt liv og de som forkynner en annen etikk enn postmodernismens normkritikk.
Vi kunne også hevet blikket og sett på nasjonsnivå. Hvorfor er plagingen av land som Polen og Ungarn politisk akseptert? Hvis Åpne Dører skal bevare sin troverdighet, må de også være våkne for det som finner sted i Vesten. Det er ingen som frykter islamistisk vold i disse statene, men vi gjør det i resten av Vest-Europa.
Det er interessant at kristne forfølges i land vi oppfatter som samfunn «med utfordringer», og at kristendommen som tro står i opposisjon til undertrykkelse og kriminalitet. Da er det kanskje på tide å stille spørsmålet om ikke kristendommen også er en forutsetning for den sivilisasjonen vi ønsker å ta vare på.
God søndag!
