Nesten 40.000 utlendinger fra mer enn 130 land fikk norsk statsborgerskap i fjor. Det er vel 1.000 færre enn året før. En tidel av de nye statsborgerne er syrere.
4.184 syriske borgere fikk norsk statsborgerskap i 2022, og 39.246 fikk det innvilget totalt, ifølge Utlendingsdirektoratets tall for fjoråret.
Høyt oppe på lista finner man også borgere av Polen (3.752), Eritrea (3.587), Sverige (3.237) og Russland (1.720).
Mer enn ni av ti, 94 prosent, av søkerne fikk innvilget søknadene om norsk statsborgerskap. Fra de fleste land har over 90 prosent av søkerne fått sine søknader om statsborgerskap innvilget. 143 statsløse fikk innvilget norsk statsborgerskap i 2022, men det var kun 74 prosent av dem som søkte.
Fra Norges øvrige naboland var det 894 dansker, 472 finner og 400 islendinger som fikk norsk pass i 2022.
Antallet syrere som får innvilget norsk statsborgerskap har økt kraftig fra 2021, da dette tallet kun lå på 1.355. Den generelle regelen er at man må være bosatt i Norge i åtte år for å få norsk statsborgerskap, men for asylsøkere er regelen sju år.
I 2022 var det sju år siden flyktningkrisen i 2015, da drøyt 10.500 syriske asylsøkere kom til Norge, som trolig har påvirket tallet.
I 2021 var det til gjengjeld hele 4.086 svensker som fikk innvilget statsborgerskap. Tidligere har land som Somalia og Eritrea vært på topp.
Ved årsskiftet 2019–2020 ble det generelle forbudet mot dobbelt statsborgerskap i Norge avviklet, slik at man ikke lenger må si fra seg et annet lands statsborgerskap for å få det norske. Før dette var det kun unntaksvis slik at norske statsborgere også kunne være borgere av et annet land.
Siden har antallet innvilgede statsborgerskap eksplodert. I 2019, det siste året før regelendringen trådte i kraft, ble det kun innvilget 13.169 norske statsborgerskap. I 2020 var antallet 19.469 og i 2021 fikk 41.030 personer norsk statsborgerskap.
Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet» her!
Kjøp Jean Raspails «De helliges leir» fra Document Forlag her.
