De siste årene er mye blitt skrevet ødeleggelsen av det amerikanske demokratiet. Ofte er det blitt påstått at trusselen består i Russlands, Kinas eller andre statlige aktørers innblanding i amerikanske valg. For å styrke valgsikkerheten fikk statlige etater i oppgave å identifisere og forhindre denne utenlandske innblandingen. Etterhvert som stadig mer informasjon om disse etatene blir avslørt, virker det som om etterretningsmiljøet i USA selv deltok i slik innblanding innenlands, og det på en måte som utgjør en alvorlig trussel både mot valgsikkerheten og det amerikanske demokratiet.
Nylig ble det avslørt at FBI holdt tilbake vesentlig informasjon fra den amerikanske offentligheten i mer enn to måneder, til etter det føderale valget den 8. november 2022. Akkurat som med etatens omtalte tildekning av beviser for salg av innflytelse som angivelig ble funnet på Hunter Bidens laptop, har agenter i etaten siden den 2. november 2022 hatt kjennskap til noen av de tre bunkene med graderte dokumenter som ulovlig fant veien til president Joe Bidens garasje og bibliotek, og til tenketanken Penn Biden Center ved University of Pennsylvania – som har mottatt donasjoner på 54,6 millioner dollar fra anonyme medlemmer av det kinesiske kommunistpartiet.
Dette ble først kjent i forrige uke, etter at det nyvalgte Representantenes hus med republikansk flertall kunngjorde at det ville holde høringer om «hvordan [justis]departementet håndterte undersøkelsene av gradert materiale som ble funnet i tidligere president Donald Trumps hjem i Florida, og det som ble funnet i president Joe Bidens kontor i en tenketank i Washington som bærer hans navn, og i hans hjem i Delaware…».
I tillegg har den nylige offentliggjøringen «Twitter Files» reist minst to store bekymringer når det gjelder etterretningsmiljøets opptreden. Den første er at skottene mellom etterretningsmiljøet og amerikanske medier ikke bare er langt fra vanntette, de har kollapset helt. Rapporten om at tjenestepersoner fra etterretningssjefens kontor (ODNI) møtte Twitter-ledelsen ukentlig for å samordne informasjon, er fullstendig upassende. Har tjenestepersoner fra ODNI gjennomgått bestemte opplysninger og bekreftet dem eller stemplet dem som falske? Da ODNI ble opprettet, var det ingen som hadde bestemt at etatens folk skulle ha noen rolle i slike diskusjoner.
Det ser også ut til at etterretningsfolk har gjort etterretning til et politisk våpen de siste årene. Et etterretningsmiljø brukt som politisk våpen i samarbeid med organisasjoner som utgjør de viktigste kildene til informasjon for millioner av amerikanere, er en alvorlig trussel mot valgsikkerheten og det amerikanske demokratiet.
La oss bare kort se på det skråplanet av løgn, bedrag og korrupsjon som ledelsen for det amerikanske etterretningsmiljøet etterhvert har begitt seg ut på.
La oss først presisere at etterretningen ikke kan fullroses nok for de menn og kvinner som risikerer livet for å holde USA trygt. Disse menige fagfolkene utgjør kjernen i etterretningsmiljøet. De fleste tar oppdraget med å samle informasjonen som trengs for for å beskytte landet vårt, på alvor. Lederne deres har ansvar for å tjene dem, men som rekken av varslere tyder på i dag, har disse lederne altfor ofte sviktet dem.
Tenk deg hvordan de måtte ha reagert i 2013, da etterretningsjef James Clapper ble spurt av senator Ron Wyden om National Security Agency (NSA) samler inn «noen som helst slags data om millioner eller hundrevis av millioner av amerikanere». Clapper svarte: «Nei, sir. Ikke bevisst.» Etter høringen ble Clapper, som hadde fått spørsmålet dagen før, spurt om han ønsket å endre svaret. Han takket nei. Dette var kort tid etter at et massivt NSA-program som omfatter millioner av data om amerikanerne ble avslørt. Clapper ble tatt i å ha fortalt en enorm løgn – til den amerikanske senatoren Wyden og til det amerikanske folket.
Den 12. januar 2017 rapporterte CNN at påtroppende president Donald Trump var blitt briefet av etterretningssjef James Clapper, FBI-direktør James Comey, CIA-direktør John Brennan og NSA-direktør Michael Rogers. Temaet var: «Russiske operatører hevder at de har kompromitterende personlig og økonomisk informasjon om Donald Trump.» Hensikten var å informere den valgte presidenten om at disse påstandene «sirkulerer blant etterretningsbyråer, erfarne medlemmer av Kongressen og andre tjenestepersoner i Washington». Briefingen berørte også andre viktige påstander som de hevdet «sirkulerte».
FBI manipulerte faktisk noe av denne falske informasjonen, og det å ha den ute i det offentlige rom var åpenbart ment til å skade Trump. De falske russiske anklagene kom til å hjemsøke og skade Trumps presidentskap i nesten to år. Clapper selv uttalte:
«Jeg uttrykker min dype forferdelse over lekkasjene som har dukket opp i pressen … de er ekstremt nedbrytende og skadelig for vår nasjonale sikkerhet.»
Clapper kom også med en erklæring om at hverken han eller andre i etterretningsmiljøet var ansvarlig for lekkasjene. Så hvordan kom denne høyt graderte informasjonen ut i offentligheten?
En republikansk granskning fra Representantenes hus gir oss svaret. Clapper nektet for å ha lekket dokumentasjonen, men innrømmet å ha diskutert saken med CNN-korrespondent Jake Tapper og kanskje andre journalister i begynnelsen av januar 2017. Senere i 2017 kom Clapper til å bli bidragsyter om «nasjonal sikkerhet» hos CNN, som siden mottok en pris for sin rapportering under Det hvite hus-korrespondentenes middag.
I dag vet vi at Russland-anklagene var en løgn. Etter 22 måneders etterforskning ble det ikke avdekket noe bevis for samarbeid mellom Russland og noen som helst i Trumps valgkamp. De antatt kompromitterende bevisene hadde aldri eksistert. Informasjonen i «Steele-dossieret» var falsk – og FBI hadde visst det helt fra starten. Hele fabrikasjonen hadde vært et forsøk på å angripe Trump og svekke ham politisk.
I oktober 2020, like før valget, hadde 51 tidligere etterretningsfolk til og med undertegnet et felles brev der de skrev at saken om Hunter Bidens laptop hadde «alle de klassiske kjennemerkene til en russisk informasjonsoperasjon». De hevdet at erfaringen de hadde med nasjonal sikkerhet gav dem en «dyp mistanke om at den russiske regjeringen spilte en betydelig rolle i denne saken». De fortsatte:
«Hvis vi har rett, er det Russland som prøver å påvirke hvordan amerikanere vil stemme i dette valget, og vi er av den klare oppfatning at amerikanere må være klar over dette.»
New York Times stilte spørsmål om materialene som ble funnet på laptopen, var ekte. Bill Evanina, leder for National Counterintelligence and Security Center, hadde i august antydet at Russland prøvde å sverte Bidens valgkamp. Alle disse fabrikkerte «faktaene» var åpenbart ment til å skape et oppstyr der fornuftige folk måtte konkludere at Hunter Bidens laptop var russisk desinformasjon.
Blant dem som undertegnet brevet i 2020, var Clapper, Brennan, Michael Hayden, Jeremy Bash og David Buckley. Clapper og Brennan er kjente navn. I januar 2017 var de med på å briefe president Donald Trump om det falske Steele-dossieret. Jeremy Bash og David Buckley er verdt å nevne fordi de fortsetter å ha viktige roller i den amerikanske statens innenlandske og nasjonale sikkerhetsapparat. Buckley var majoritetens stabssjef i komiteen i Representantenes hus som gransket 6. januar. Bash har blitt utnevnt som en av lederne for en regjeringskommisjon som skal granske krigen i Afghanistan.
USAs regjering, Clapper, Brennan og de 49 andre – sammen med Hillary Clinton, valgkampkomiteen hennes, Det demokratiske partiets nasjonale komité og fortielsene i massemedier og sosiale medier (her og her) – har anstrengt seg for å bedra og påvirke offentligheten, dessverre med en viss suksess. I nesten to år ble det stilt spørsmål om materialet som ble funnet på Hunter Bidens laptop, var ekte. I dag er det blitt verifisert. Informasjonen er ekte og fellende. Som New York Post oppsummerer:
«Ja, brevet fra de snuskete 51 hadde virkelig alle de klassiske kjennemerkene til en desinformasjonsoperasjon – og den var designet for å sikre at Joe Biden vant presidentvalget. Og med tanke på at 43 av de 51 underskriverne var tidligere CIA-folk, var det egentlig en CIA-operasjon.»
Et siste eksempel på etterretningsmiljøets innblanding i innenrikspolitikken kommer fra den nylige offentliggjøringen av «Twitter Files». I tweet #20 i den tredje delen som er offentliggjort, heter det:
«Denne posten om situasjonen med Hunter Bidens laptop viser at Roth ikke bare hadde ukentlige møter med FBI og sikkerhetsdepartementet, men med kontoret til USAs etterretningssjef.»
Tweet #17 sier: «Toppledere var også helt klart i kontakt med føderale politi- og etterretningsorganer om moderering av innhold relatert til valget.»
Til slutt betalte FBI 3,5 millioner dollar til Twitter for å «behandle forespørsler fra byrået.»
Vi vet nå hva som skjedde. Twitter brakte diskusjonen om Hunter Bidens laptop til taushet og undertrykte konservative meldinger, og det ser ut til at FBI, sikkerhetsdepartementet og etterretningssjefens kontor bokstavelig talt hadde åpnet butikk på Twitter samtidig.
Det amerikanske folket burde være rasende. Et slikt samarbeid mellom føderalt politi og et privat selskap om kontroll med ytringer er skremmende. Og at det involverer etterretningsmiljøet, som har til oppgave å samle inn utenlandsetterretning, er enda mer skremmende.
Etterretningssjef James Clappers løgner til amerikanerne i 2013 om statens overvåkning av dem, CIA-direktør Brennan, etterretningssjef Clapper, FBI-direktør Comey og andres promotering av de løgnaktige Russland-anklagene i 2017, 51 tidligere etterretningsfolks undertrykkelse av saken om Hunter Bidens laptop og det tette samarbeidet mellom FBI, sikkerhetsdepartementet og etterretningssjefens kontor i 2020–2022 reiser en svimlende rekke spørsmål:
- Kan vi fremdeles stole på regjeringen, politiet og etterretningen?
- Har disse føderale myndighetene bokstavelig talt brukt politi og etterretning som et våpen mot politiske motstandere i USA?
- Har mer enn én person – tidligere FBI-advokat Kevin Clinemith, som manipulerte en e-post – blitt stilt til ansvar for dette grove maktmisbruket?
- Hvorfor har det ikke kommet kraftigere reaksjoner fra politi- og etterretningsmiljøet om desinformasjonen fra de 51 tidligere etterretningsfolkene?
- Hvem tillot politi- og etterretningsmiljøets varme forhold til Twitter?
- Hvem i disse offentlige etatene gjennomgikk og godkjente resultatene og beslutningene som kom fra dette samarbeidet?
- Var de interne granskerne politisk utpekt?
- Hvem sitter på fortegnelsene, notatene og beslutningene som kom fra disse gruppene?
Det er klart at politiet må granskes, men fremfor alt må vi granske hvordan etterretningsmiljøet utviklet seg fra å ha et bokstavelig talt ikke-eksisterende forhold til ytringer i USA, til å komme inn i rommet og bestemme hvilke ytringer som er tillatt.
En ekstern, ikke-statlig gruppe på også gjøre en grundig undersøkelse for å forstå hvor langt denne massive statlige innblandingen i ytringsfriheten og manipulasjonen av valget gikk. Det er klart at regjeringen har påvirket hva vi får se og høre. Det må ta slutt – nå – før demokratiet vårt blir ødelagt.
Peter Hoekstra var USAs ambassadør til Nederland under Trump-administrasjonen. Han var medlem av Representantenes hus fra Michigan i 18 år, og har tjent både som formann og fremtredende medlem av Husets etterretningskomité. Denne artikkelen ble opprinnelig publisert hos Gatestone den 15. januar 2023.
Kjøp billetter til Document-møtet i Oslo den 26. januar her.
Synes du verden går av hengslene? Vil du forstå hva som skjer og kanskje stritte imot? Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok her og som ebok her!