Regimemedier og Demokrater pisket opp en stemning rundt Russland og Trump i 2016 som er uimottagelig for fakta også etter at historien er drept. Men fremdeles holder medier og Demokrater fast ved at Russland drev påvirkning i sosiale medier. Nå er også den storyen avlivet. En studie fra New York University finner nesten ingen spor av en slik russisk «bot»-hær.
Historien om Trump som kan takk Putin ble sjøsatt av hans motkandidat, Hillary, og kolportert av ivrige medier. Den har siden vist seg uutryddelig, ganske enkelt fordi journalistene ikke bryr seg om at den er motbevist flere ganger.
A Russia-based social media campaign, or so it was said, had saturated sites like Twitter with fake accounts and, in doing so, helped to swing the election for Donald Trump. Becoming axiomatic in liberal circles, this story soon took on a life of its own. It’s since played a prominent role in mainstream media narratives of the 2016 election, been the subject of highly publicized congressional hearings, and also loomed large in the wider global discourse about “fake news.”
En russisk-basert kampanje på sosiale medier, eller så ble det sagt, hadde mettet nettsteder som Twitter med falske kontoer og bidro på den måten til å svinge valget for Donald Trump. Etter å ha blitt aksiomatisk i liberale kretser, fikk denne historien snart sitt eget liv. Den har siden spilt en fremtredende rolle i mainstream-medienes fortellinger om valget i 2016, vært gjenstand for høyt publiserte kongresshøringer, og har også vokst frem i den bredere globale diskursen om «falske nyheter».
Men nå tar en ny studie livet av den siste rest: Historien om bot-hæren.
It’s notable, then, that a new analysis published by the Center for Social Media and Politics at New York University finds no evidence whatsoever that Russia-based Twitter disinformation had any meaningful impact on voter behavior in 2016. In place of the terrifying bot army menace that’s periodically been invoked, the researchers instead detail an enterprise with minimal reach or influence, and one overwhelmingly concentrated among partisan Republicans already inclined to vote for Trump.
Det er derfor bemerkelsesverdig at en ny analyse publisert av Center for Social Media and Politics ved New York University ikke finner noen som helst bevis for at russisk-basert Twitter-desinformasjon hadde noen meningsfull innvirkning på velgeradferd i 2016. I stedet for den skremmende trusselen fra bothæren som med jevne mellomrom har blitt påberopt, forskerne beskriver i stedet en bedrift med minimal rekkevidde eller innflytelse, og en overveldende konsentrert blant partipolitiske republikanere som allerede er tilbøyelige til å stemme på Trump.
Dette er en stor historie for alle som er interessert i en av de sterkeste fake news i nyere tid. Men hvor mange medier har gjengitt den?
32 millioner amerikanske Twitter-brukere mottok fire tweets per dag fra russiske influencere den siste måneden av valgkampanjen. Det kan høres mye ut, men sammenlignet med det totale bildet, drukner de helt.
While, on average, respondents were exposed to roughly 4 posts from Russian foreign influence accounts per day in the last month of the election campaign, they were exposed to an average of 106 posts on average per day from national news media and 35 posts per day from US politicians. In other words, respondents were exposed to 25 times more posts from national news media and 9 times as many posts from politicians than those from Russian foreign influence accounts.
Mens respondentene i gjennomsnitt ble eksponert for omtrent 4 innlegg fra russiske utenlandske påvirkningskontoer per dag i den siste måneden av valgkampen, ble de i gjennomsnitt utsatt for 106 innlegg per dag fra nasjonale nyhetsmedier og 35 innlegg per dag. fra amerikanske politikere. Respondentene ble med andre ord eksponert for 25 ganger flere innlegg fra nasjonale nyhetsmedier og 9 ganger så mange innlegg fra politikere enn de fra russiske utenlandspåvirkningskontoer.
Konservative Republikanere mottok flere meldinger enn andre brukere, men det var som å preke til de allerede frelste. Det gjorde ingen forskjell.
Men historien om russiske bots antok et liv på egen hånd fordi den var nyttig for Demokratene og liberale medier.
While there are, as the study’s authors hasten to note, some limits to the analysis (it’s confined to Twitter posts as opposed to other kinds of media content or posts on other networks) it nonetheless offers persuasive evidence that the “Russian bots” narrative of the 2016 election has greatly overstated the impact of Russia-based social media efforts on the outcome. The result has been an account of 2016 sometimes quite unmoored from reality, wherein what was in practice a relatively impotent operation has elicited a torrent of angst-ridden and often frenzied media coverage.
Selv om det er, som studiens forfattere skynder seg å merke seg, noen begrensninger for analysen (den er begrenset til Twitter-innlegg i motsetning til andre typer medieinnhold eller innlegg på andre nettverk), gir den likevel overbevisende bevis på at den «russiske bots»-fortellingen om valget i 2016 har i stor grad overvurdert effekten av Russland-baserte sosiale medier-innsats på utfallet. Resultatet har vært en beretning om 2016, noen ganger ganske fri for virkeligheten, der det som i praksis var en relativt impotent operasjon har fremkalt en strøm av angstfylt og ofte vanvittig mediedekning.
En grunn til at historien levde sitt eget liv var at den fritok liberalere fra å gå i seg selv for å forstå hvorfor Trump vant.
Noe annet er at de som satte den i omløp så at den hadde antatt sitt eget liv og mediene var interessert i å holde den i live. De hadde skapt forventninger hos publikum om at samarbeidet kom til å bli avslørt. Politikere på rekke og rad fyrte opp under denne forventningen.
https://jacobin.com/2023/01/hillary-clinton-russian-bots-2016-presidential-election-trump