I en artikkel i det prestisjetunge magasinet Nature dokumenterer sosiologen Russel Funk og andre forskere fra University of Minnesota i Minneapolis at mengden vitenskap som velter om på eksisterende teorier har sunket, og andelen publikasjoner som sender vitenskapelige fagfelt i en ny retning, har stupt det siste halve århundret.

– Noe har forandret seg. Vi ser ikke lenger den samme intensiteten i gjennombrudd og nye oppdagelser som vi hadde før, sier forskerne bak studien.

Mangelen på banebrytende vitenskap forbløffer de som har utført studien, men de har likevel ingen gode forklaringer på fenomenet. Mengden vitenskapelige publikasjoner har nemlig økt ekstremt de siste tiårene, og øker fortsatt. Utviklingen burde derfor være omvendt av hva studien viser, og det er nok de fleste i akademia overbevist om at den faktisk er. Men det er altså feil.

Økt kvantitet gir minsket kvalitet

Data fra millioner av manuskripter viser at økningen i kvantitet ødelegger for kvaliteten: Forskning fra midten av det tjuende århundre hadde langt større sannsynlighet for å presse vitenskapen fremover enn forskning gjort på 2000-tallet. Analyse av patenter fra 1976 til 2010 viste samme trend.

Forfatterne analyserte også de vanligste verbene som ble brukt i manuskripter, og fant at mens forskning på 1950-tallet mer sannsynlig brukte ord som indikerte endring og oppdagelse, refererte forskning på 2010-tallet mer sannsynlig en trinnvis fremgang ved å bruke termer som «forbedre».

I en tid da politikere snakker «kunnskapssamfunnet» og innovasjon på inn- og utpust, så bør dette være en stor tankevekker: Aldri har jaget etter innovasjon og fremgang vært større, og aldri har universitetene pumpet ut flere akademikere – men når man studerer resultatene, skjer det stikk motsatte av det man ønsker.

En negativ spiral av konsensus

Studien avslører altså at fremgangen i forskning har gått i stå. Det ser ut til at akademia har havnet i en slags «mystisk» utvikling hvor forsiktighet og konsensus har blitt en selvforsterkende spiral. Dette overrasker imidlertid  ikke de mange akademikerne som lenge har kritisert universitetene for å være «meningsfabrikker» som stadig senker de akademiske kravene, i den hensikt å få flere gjennom kverna, og i praksis pumper de ut roboter som mener det samme som professoren har lært dem, og får gode vitnemål fordi de er flinke til å tilpasse seg miljøet av konsensus-press.

Eller for å si det på en annen måte: Det undersøkelsen viser, er at Einstein ville vært sjanseløs i dagens akademia. Fokuset nå er først og fremst volum og kvantitet, politisk korrekt aktivisme og sementering av egen makt og myndighet. Dette er viktigere enn kvalitet, debatt, kritikk og falsifisering av sitt eget livsverk, slik ekte vitenskap fordrer.

Dermed er kanskje ikke utviklingen så mystisk likevel.

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!

Kjøp e-boken av Kent Andersen her!