Ukraina handler om mye mer enn Ukraina. Det handler om et oppbrudd. Europa har levd på fredsutbytte i mange år. Trump forsøkte å sparke liv i Europas forsvar, uten hell. Putin har mobilisert USA og Europa til krig for Ukraina, men det har ikke fått konsekvenser for vårt eget forsvar, som har vært nedprioritert i mange år.

Vi har gått fra lavbudsjettforsvar til krigsmobilisering på noen måneder. Det skjer uten særlig debatt.

Befolkningen er moralsk engasjert på den angrepne parts side, men spørsmålene om hva krig betyr, stilles ikke. Det tas for gitt at vi ikke havner i krig med Russland, selv om krigen eskaleres med stadig mer avanserte og tyngre våpen.

Det er noen merkelige anomalier, pasifisme og krigsengasjement på en gang. Vi er moralsk opprustet, men ikke innstilt på at den som vil bevare freden, må forberede seg på krig.

Likevel ser vi at den tradisjonelle venstresiden er nærmest utradert i sin motstand mot Pentagon og krigsindustrien. Det er et underlig skue. Nylig fikk Nammo 2,6 milliarder for å produsere ammunisjon. Vestlige land er i ferd med å tømme sine lagre.

Det er liten debatt om krigen og hvor vi er på vei. Norge har brutt Barentssamarbeidet, som det var lagt så mye prestisje og arbeid i. Før hadde vi stor respekt for den store nabo i øst.

Hva er det som skjer?

Red. vil fremføre noen betraktninger over krig og fred i Europa siden Murens fall, med Balkan-krigene som utgangspunkt. Også da var det krig i Europa. Nå er det krig i Europa i en mye større skala, og det er et scenario som tidligere ville utløst frykt for verdenskrig. Hva betyr det for oss? Krigen er koblet opp mot energikrise og grønt skifte. Vi føler oss moralsk overlegne, og teknologisk er vi overlegne. Men er det nok? Nok til hva?

Document-møte i Oslo 26. januar kl. 18. Billetter selges nå.

Billetter kan bestilles her.