Myndighetene og pressen jobber utrettelig for å finne en underliggende årsak etter Spydeberg-saken. Det bør lyse kraftige varsellamper, hevder barneombudet, og forlanger granskning av barnevernet. Kanskje myndighetene heller burde gå grundig gjennom Norges straffesystem – et soft on crime sosialistisk prosjekt som har feilet.

Overskriften er tyvlånt fra TV 2: – Barneombudet om Spydeberg-saken: – Bør lyse kraftige varsellamper.

TV-kanalens sak handler om tvillingsøstrene Mina Alexandra og Mille Andrea Hjalmarsen, som på tragisk vis døde natt til søndag den 8. januar. Bare to dager etter tragedien opplyser norske medier at Statsforvalteren skal granske Spydeberg-saken.

Barneombud Inga Bejer Engh forlanger en grundig gjennomgang av hva som har skjedd i alle saker der barn har mistet livet under barnevernets omsorg. Politiet mistenker at de 16 år gamle jentene døde som følge av en overdose narkotika. To menn er siktet i saken.

Engh peker på at en gjennomgang i Aftenposten viser at saken i Spydeberg ikke er det eneste tilfellet hvor barn har dødd under barnevernets omsorg:

– Det bør nå lyse noen kraftige varsellamper hos barnevernmyndighetene. At Statsforvalteren åpner tilsynssak etter hendelsen i Spydeberg, er bra, men ikke tilstrekkelig.

– Jeg forventer at myndighetene går grundig gjennom hva som har skjedd i alle saker hvor barn har mistet livet under barnevernets omsorg, sier Engh.

Det er et underlig skue å være vitne til norsk presses aktivisme

Det er ikke overraskende at Aftenposten forsøker å finne en underliggende årsak til at to unge, vakre jenter i sine beste år kan dø en så tragisk død på norsk jord. De er tross alt aktivister som har jobben med å skjule elefanten i rommet.

Forent med resten av hovedstrømsmediene jobber de manisk med å finne feil ved hendelsen – og det er alt annet enn gjerningsmannen, som knapt er nevnt i disse dager. Samtidig jobber de iherdig for å menneskeliggjøre ham ved å fortelle oss at han er preget, sliten og lei seg. – Han har vært igjennom en tøff hendelse, sa forsvareren.

Det er forståelig, for det tar på å være karriere-kriminell med to liv på samvittigheten.

Aftenposten kunne like gjerne brukt tiden på en grundig gjennomgang av hva som har skjedd i alle saker der lovløse i Norge begår ny kriminalitet, men likevel er på frifot og blir gitt nye muligheter til å skade noen i samfunnet. Den skånsomme og overbærende behandlingen av lovbrytere er frastøtende, og det er også pressens godhetsposering og forståelse overfor samfunnets avskum.

Vi ville for eksempel aldri se overskrifter etter Spydeberg-saken hvor noen skrev at det burde lyse noen kraftige varsellamper hos Justisdepartementet og avdelingen kriminalitetsforebygging. Eller hos politikere og dem som har makt til å gjøre noe med økende kriminalitet og et soft on crime straffesystem som uten tvil er et sosialistisk prosjekt som har feilet.

I den virkelige verden kaller vi slike mennesker psykopater

Mannen (26) som er siktet for uaktsomt drap etter at Mina (16) og Mille (16) ble funnet døde i Spydeberg, har flere dommer på seg, skriver TV 2, og legger til at han er utviklingshemmet:

– Allerede da han var 20 år gammel, ble 26-åringen dømt for å ha slått en annen mann med et støvsugerrør. Samtidig ble han dømt for knivtrusler mot begge sine foreldre.

– Under avhør i saken truet han også en tredje person, ifølge en dom fra Borgarting lagmannsrett.

Mannen ble den gangen undersøkt av sakkyndige, fortsetter TV 2. De vurderte ham til å være lettere psykisk utviklingshemmet. – Han har ikke normal evne til å se alle konsekvensene av sine handlinger og til å vurdere alle motforestillinger, skriver retten.

I den virkelige verden kaller vi slike mennesker narsissister, psykopater, eller rett og slett ansvarsløse kriminelle thugs. Vurderingen er ikke bare en hån mot dem som sliter med psykisk utviklingshemning, men et slag i ansiktet for dem som har vært offer for den kriminelle. Som personen han og en annen ung mann truet i Ås kommune i 2015:

– De frihetsberøvet ham i 30–45 minutter og fikk ham til å ta ut 12.500 kroner til dem.

– For disse forholdene, og flere andre straffbare forhold, ble mannen dømt til seks måneder i fengsel. Da fikk han en betydelig strafferabatt fordi sakkyndige vurderte ham til å være lettere psykisk utviklingshemmet.

I 2020 var han igjen voldelig da han og en kamerat møtte en mann utenfor en adresse som rusmisbrukere ofte oppsøker. Den fornærmede mannen var der for å markere den årlige overdosedagen. Siktede og kameraten holdt ham fast i et nakkegrep. Deretter slo de ham gjentatte ganger i ansiktet.

Flere timer senere, et annet sted i Oslo, spyttet 26-åringen den samme mannen i ansiktet. For denne voldshendelsen ble han dømt til samfunnsstraff. Et klapp på skulderen, med andre ord, og heller en straff for de lovlydige i samfunnet.

Advokat Knut Ditlev-Simonsen sa til TV 2 at hans oppfatning er at vurderingen om psykisk utviklingshemning står seg i dag, og i høyeste grad er relevant også i denne saken.

Det burde lyse kraftige varsellamper hos myndighetene

You can’t fix stupid, sa komiker Ron White. Han kunne like godt ha snakket om det norske straffegjennomføringssystemet. Kriminalomsorgen har uten tvil tatt målet om et humanistisk prinsipp og individuell tilrettelegging for de domfelte og innsatte veldig alvorlig. Gjerningsmannen i Spydeberg er et godt eksempel på det – og bare én av titusener.

I tillegg til straffesakene har mannen en lang historie med rus. Ifølge ham selv begynte han å ruse seg som 12-åring, og han har brukt heroin og andre harde stoffer i flere år. Ditlev-Simonsen har vært forsvareren hans i syv–åtte år. Det viser seg også at den siktede mannens bolig, der de to jentene ble funnet døde, er en kommunal bolig.

Skattebetalerne er altså de som må ta regningen for å fø og huse på denne mannen som når som helst kan gå til angrep på dem eller selge narkotiske stoffer som dreper barna deres.

– Oslo minner mer og mer om Stockholm: 20-åring siktet for nattens skyting, skrev Hans Rustad på Document forleden.

– To fra Young Guns etterlyst internasjonalt etter skytingen i Oslo, skriver Geir Furuseth, og Øivind Thuestad forteller oss om den oppsiktsvekkende straffen for grov voldtekt:

– Ahmed fikk 60 dagers fengsel for voldtekt. Dommeren: «Da må politikerne endre loven.»

Hver dag ser vi slike overskrifter i det en gang så fredelige landet vi vokste opp i. Det er stor sjanse for at Mina Alexandra og Mille Andrea Hjalmarsen hadde vært i live i dag hvis politikerne hadde endret loven og gjerningsmannen hadde fått den straffen han fortjente.

Det burde lyse kraftige varsellamper hos myndighetene. Men dét vil neppe skje.

Kjøp billetter til møtet her

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet» her!