Statnett, som tilhører klyngen av statsselskaper der mangelen på talent, visdom og samfunnsansvar synes å være proporsjonal med de ansattes enøyde grønne fanatisme, skremte før helgen på nytt vettet av kystens tradisjonelle industri. Det skyldes et rundskriv til nettselskapene i Nord-Norge som tolkes som et forsøk på en tvangsomstilling av fiskeri- og oppdrettsnæringen med fremtidig tilgang til elektrisk kraft som pressmiddel – tilsynelatende uten hjemmel i noe kjent politisk vedtak i Stortinget.

Enorm mengde prosjekter

«Grunnet lave strømpriser er det gjennom kraftselskaper i nord i 2022 innmeldt en enorm mengde prosjekter», het det i en oppsummering av Lofotkrafts melding til den avanserte proteinfabrikken Lofoten Biomarine AS, som snart skal tas i bruk i fiskeværet Værøy. «Regjeringen har derfor bedt om at kraften må prioriteres med tilbakevirkende kraft. Hos Statnett er vi innen fiskeri ikke definert som et grønt prosjekt, og Lofotkraft har fått beskjed om å omstøte vår tilknytning til kraftverket.»

ELMEA: Lofotkrafts nettselskap Elmea har ansvar for driften av et kabelnett på 2500 km i Lofoten. Før helgen slo Statnett overraskende til med strømboikott av en ny proteinfabrikk i Værøy der det er investert en halv milliard kroner og inngått skriftlig avtale om leveranse av 8 MW årlig. Ender saken i domstolene, kan det bli en full avkledning av verdensbildet til de grønne drømmerne, som er forskanset bak skrivebordene i Oslo og derfra påtvinger resten av Norge sine bisarre oppfatninger. Foto: Elmea.

I en telefonsamtale med Document bekreftet daglig leder i Lofotkraft, Pål Martinussen, Lofoten Biomarines gjengivelse av rundskrivet. Henvendelsen synes å ha utløst intens bauting og fossroing blant statens enorme antall av små og store informasjons- og desinformasjonssjefer – som om alle befant seg om bord i en søkklastet åttring i Trollfjordstraumen med draugen i hælene. En nokså ubegripelig og lite relevant pressemelding ble spredt rundt i lokalavisene. Selv fant Martinussen det nødvendig med en e-mail som antakelig var ment å ha en oppklarende effekt: «Statnett mener at Nord-Norge nord for Ofoten kommer til å gå fra å være en overskuddsregion, der vi produserer mer kraft enn vi forbruker, til å bli en underskuddsregion i cirka 2027. De mener at man da vil få problemer med å importere nok kraft til området. Dette er bakgrunnen for brevet som gir begrensninger i nye tilknytninger, og som nå har gått til alle (tror jeg) selskaper nord for Ofoten.»

VÆRØY: Snurper ved kai i Værøy for levering av en last sild til Lofoten Vikings anlegg. Lofoten Biomarine skal bruke avskjær og biprodukter fra sildeproduksjonen som råstoff. Foto: Lofoten Viking.

Ikke strøm i bryterne

Språk er et mektig redskap. «Begrensninger i nye tilknytninger» kan – når det brukes av gigantinstitusjoner som Statkraft og Statnett – kun tolkes på én måte: Fra 2027 kan befolkningen i Norge, som i et sekel levde i et paradisisk lykkeland med ren og billig vannkraft til alle, ikke lenger regne med at lampene lyser om bryteren slås på.

PARADIS: Norge var i det forrige århundret et paradisisk lykkeland med overflod av ren og billig vannkraft som la grunnlaget for all velstand fra Lindesnes til Nordkapp. På noen få år har den nye politiske eliten gjennom talentløs dårskap nesten greid å ødelegge det hele, og fra 2027 er det en reell fare for at strøm må rasjoneres. Det kan bli kaldt og mørkt i husene i Nord-Norge, der vinteren kan vare i åtte måneder. Her fra byggingen av rørgaten til Glomfjord kraftverk i 1921. Foto: Ukjent fotograf / Statkraft / cc by-sa 4.0 / Wikimedia Commons.

Den nye eliten av politikere og byråkrater, hvorav mange sitter i lite gjennomsiktige statsinstitusjoner som Statkraft og Statnett, har gjennom et sett «geniale» beslutninger sørget for at folk med vanlige inntekter – det vil si de fleste nordmenn – må regne med å bli fattigere og dessuten venne seg til å fryse gjennom lange vintre fordi strømmen er koblet ut. Det vil si: Den er ikke koblet ut fordi vi mangler strøm. Den er koblet ut fordi de usynlige geniene i bakværelsene tilsynelatende lever i panisk angst for at kloden går under i ild og svovel tidlig i 2030-årene. De har derfor valgt å selge strømmen til Tyskland, som er det andre landet i verden der undergangsvisjonens fanatikere har grepet makten, og på avsindige grønne prosjekter som langsomt men sikkert vil tappe statskassen for penger og gjøre norsk velstand til en saga blott.

INSPIRASJONSKILDE? En propagandaplakat for den brutale kinesiske kommunistlederen Mao, som to ganger forsøkte å knuse det gamle Kina og erstatte det hele med et nytt angivelig lykkeland under kommunistpartiets diktatur, Det store spranget fra 1958 til 1961 og Kulturrevolusjonen fra 1966 til 1976, da Mao døde. Det hele var bygd på løgn og svik, millioner av kinesere ble drept og landet nesten ødelagt før galskapen ble stanset da tyrannen døde på sotteseng. Det kan være liten tvil om at Mao selv levde et liv i luksus og overflod og først og fremst var ute for å trygge sin egen stilling. Omveltningene og lidelsene gjaldt bare fotfolket, omtrent det samme som ligger implisitt i den nye politiske elitens forkynnelse. Noen tilhengere av Agenda 2030 hyller og støtter åpenlyst dagens kinesiske kommunisme, og det er lett å se at propagandistene bruker den samme skolens pensum i demagogi og forfølgelse av kjetteri.

Fanatikerne herjer i en håndfull land

Det bemerkelsesverdige er at ingen diskuterer undergangsvisjonen, markedsført under slagordet Agenda 2030, i resten av verden, der elbilen stort sett også er et fullstendig ukjent fremkomstmiddel. Debatten skjer kun i Norge, Tyskland og en håndfull andre land, der svermere for totalitære ideologier som den kinesiske kommunismen og politisk islam har fått en makt og innflytelse hinsides ideenes oppslutning i befolkningen. Den som kan forklare hvorfor fanatismen så lett får fotfeste blant borgerskapets og middelklassens barn i det lille og ubetydelige Norge – som den for eksempel gjorde under maoismens og marxismen-leninismens storhetstid i 1970-årene –, vil gjøre landet en velgjerning, og levere viktige bidrag til hvordan den nye formen for intellektuell ensretting og moteriktig flokktenkning kan drives tilbake og erstattes med en sunn dose realpolitikk, og en gjenreisning av vårt parlamentariske demokrati. I dag tvinger Ap og Sp igjennom en revolusjon ovenfra, basert på kun cirka 17 prosents oppslutning, noe som normalt ville ha utløst mistillit og avgang for en regjering som er i ferd med å miste all støtte i folket.

VERDENS MEST UPOPULÆRE STATSLEDERE: Galluptallene viser at statsminister Jonas Gahr Støre (t.v.) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum er på vei mot en plass blant verdens mest upopulære statsledere. Til tross for at oppslutningen for Ap og Sp svinger rundt bare 15–20 %, som er ødeleggende lavt, påstår begge at de sover godt om natten og har tro på det politiske prosjektet de gjennomfører, en revolusjon ovenfra. Det kan tyde på at de to sentrale regjeringsmedlemmene har lullet seg inn i en fantasiverden som statsledere helst bør unngå. Foto: Terje Pedersen/NTB.

Nei til innsyn

Kraftselskapene har nektet Document innsyn i det skandaløse rundskrivet om kraftrasjonering i Nord-Norge da det er stemplet «unndratt fra offentlighet» av Statkraft, et velkjent triks i vår vidunderlige nye verden der folk ikke har godt av å få vite hele sannheten.

De delene som Document kjenner til, er i høyeste grad foruroligende. Eksemplet Lofoten Biomarine synes å være typisk for de nye og «geniale» retningslinjene som Statkraft og Statnett har pønsket ut. Bedriften bygges nær den meget vellykkede fiskeribedriften Lofoten Viking i Værøy, ytterst i Lofoten, og skal utnytte avskjær fra produksjonen av sildefilet og andre deler av fisken som ikke egner seg til menneskeføde, og derfor i gamle dager ble spylt på havet. Konseptet er bygd på ekte bærekraftstenkning, og gir rom for videreforedling av 150.000 tonn avskjær og annet avfall fra produksjonen. Det vil igjen gi et årlig utbytte på 77.000 tonn fiskeproteiner og 16.000 tonn fiskeolje, som vil bli brukt som en meget sunn og på alle måter «grønn» føde i oppdrettsnæringen.

Selskapet har allerede bygd fabrikkanlegget, som har en prislapp på 450 millioner kroner, og inngått avtale med Lofotkraft om kjøp av 8 megawatt strøm fra et kraftverk i nærheten av Svolvær. I tillegg har selskapet betalt et anleggstilskudd på 20–30 millioner kroner til Lofotkraft for utbygging av nødvendige nye kraftlinjer. Det kom derfor som et sjokk på lederne av Lofoten Biomarine at Lofotkraft etter instruks fra Statkraft og/eller Statnett hadde «omstøtt» bedriftens tilknytning til strømnettet. Det kan kun bety at bedriften ikke vil få tilgang til nødvendig elektrisk kraft til bedriften, som skal starte i april – til tross for den skriftlige avtalen med Lofotkraft.

HVA ER GRØNT NOK? Ifølge lekkasjene fra Statkraft/Statnetts nå beryktede rundskriv til nett- og kraftselskapene i Nord-Norge er fiskerinæringen ikke definert som «grønn», og kan derfor ikke regne med prioritert tilgang til strøm i underskuddsårene som er ventet å begynne i 2027. Bildet er fra fiske med snurrevad på Sørøyhavet. Foto: Alf R. Jacobsen.

Ikke grønn nok – med tilbakevirkende kraft

Det foruroligende i saken er at regjeringen visstnok har bedt Statkraft og/eller Statnett om at alle beslutninger om prioritet i et marked, som fra 2027 høyst sannsynlig vil ha et stort kraftunderskudd, kan eller skal gis tilbakevirkende kraft, noe som åpner for vilkårlige avgjørelser og vil spre stor usikkerhet blant alle bedrifter i Nord-Norge.

Det andre er at Lofoten Biomarine har fått opplyst at Statnett ikke definerer fiskerinæringen som «grønn», og derfor ikke vil gi fiskeindustribedrifter og lakseoppdrett prioritet i et trangt marked. Det er en sjokkerende opplysning i en landsdel der fiskeri og oppdrett utgjør en bærebjelke – sammen med regionale olje- og gassklynger, som allerede er under hardt press og sannsynligvis vil bli lagt ned om få år dersom fanatikerne i kommende år får herje fritt.

Det voldsomme skattetrykket mot fiskeindustri og lakseoppdrett har allerede rammet verdiskaperne hardt. Den skandaløse meldingen om at Statnett vil ta seg til rette som overdommer over hvem som skal få strøm eller ikke, signaliserer åpenbart et ønske om en tvangsomstilling av våre største eksportnæringer, som raskt vil føre fiskeriene tilbake til bronsealderens metoder – med dramatiske følger for industriell utvikling og bosetting.

Ingen vet hvilken hjemmel regjeringen og statsselskapene har i Stortinget til så drastiske inngrep som de som indikeres i lekkasjene fra brevet. Ingen vet hvilke kriterier som legges til grunn for hvilke bedrifter som skal defineres som «grønne» nok til å få strøm, og hvilke som fra 2027 må stenge dørene som følge av Statkraft/Statnetts boikottlignende tvangstiltak.

UTSATT NÆRING: Lakseoppdretterne lever under en konstant trussel om å bli skattet i hjel. Hvis de nå stemples som ikke å være «grønne» nok til å få elektrisk kraft etter 2027, har undergangsfantastene virkelig lyktes. Den nye oljen vil bli den siste oljen. Bildet er fra Nesseby i Øst-Finnmark. Foto: Marius Fiskum / www.fototopia.no cc by 3.0 / Wikimedia Commons.

Mangler 1200 megawatt

De opplysninger som Document har fått tilgang til fra kraft- og nettselskaper i Nord-Norge, indikerer at den samlede kapasiteten er på 800 megawatt, da antakelig nord for Ofoten. Av dette skal elektrifiseringen av Melkøya ha 300–500 megawatt, noe som gir om lag like mye til fordeling blant alle andre av landsdelens tusenvis av kraftkunder. Det skal allerede være innmeldt behov på om lag 1500 megawatt (utenom de små kundene som ligger under én megawatt), og ingen vet hvor de manglende 1000–1200 megawatt skal hentes fra.

Tallene er dramatiske og viser hvilken blindgate regjeringen og kraftselskapene har kjørt Norge inn i – på rekordtid. Da er verken den nye såkalte blå ammoniakkfabrikken utenfor Hammerfest eller batterifabrikken Freyr i Mo i Rana tatt med. Forvandlingen av naturgass fra for eksempel Goliatfeltet til ammoniakk er enormt kraftkrevende, og det samme gjelder bygging av batterifabrikker. Freyr har alene fått tilsagn om 1,4 terawattimer elektrisk kraft i startfasen – til en ukjent fastpris. En terawatt er lik en milliard kilowattimer og tilsvarer forbruket i en by av Drammens størrelse.

Det kan neppe være tvil om at det er prosjekter som elektrifiseringen av Melkøya, blå ammoniakk og batterifabrikker av Freyrs type som dominerer tenkningen blant fanatikerne i den nye eliten, som i øyeblikket har hegemoniet i politikken – iberegnet i de statseide kraftselskapene.

I sitatene fra rundskrivet som Document har fått tilgang til, er i tillegg elektrifiseringen av transport fremholdt som et prioritert område i Nord-Norge. Det gjelder elektriske biler, ladestasjoner, elektriske ferger og flyplasser, det sistnevnte av uklare grunner. Det er slike prosjekter som ifølge undergangsvisjonens propagandamaskineri skal bli «den nye oljen» – selv om alle prosjekter som hittil har sett dagens lys, kun kan overleve på milliarder av kroner i statsstøtte. Hvis sitatene gjengir kvintessensen i fanatikernes ideologi, kan det selvsagt bli trangt om plassen for fiskeindustri og lakseoppdrett, som i tillegg kronisk lever under trusselen om å bli skattet i hjel.

For å holde oss til PR-megafonenes språkbruk: Den nye oljen kan fort bli den siste.

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!

Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!