«Områdeanerkjennelse»

Akkurat når en trodde at kanadiere ikke kunne bli sprøere, så går de hen og blir nettopp det.

Nylig leste jeg at den eminente dr. Jordan B. Peterson har fått innkalling til «omskolering» for sin tankekriminalitet, og at han forventes å ta imot opplæring i hvordan han skal oppføre seg når han tvitrer. Hoderystende ler man for seg selv over hvor ille det har blitt, og tenker at nå må vel folk våkne snart?

Men vi må antagelig vente en stund til, for de har nok ikke helt nådd taket for galskapen enda. For hva er så det neste man får høre fra «the land of the woke»?

I dag hørte jeg for første gang om «land acknowledgments» fra Rebel News. Det kan oversettes til «områdeanerkjennelse».

Og hva er så det? Områdeanerkjennelse vil si at en nå, i skoler, på teater, idrettsanlegg og andre steder der wokeismen herjer, får høre en liten tekst lest opp hvor det anerkjennes at området en er på, egentlig tilhører Canadas opprinnelige befolkning, og at en får høre hvilke stammer området er stjålet fra.

Et lett Google-søk gir rikelig med treff for «hvordan skrive en områdeanerkjennelse», med tips om hva en bør ta hensyn til. Og en finner omfattende kart som viser hvilken stamme en bør ta med for hvilket område. En må også, selvsagt, forvisse seg om at uttalen av betegnelsen på de forskjellige stammene er korrekt. For hvem vet hvor mye ekstra lidelse en vil forårsake hvis ikke uttalen er riktig?

Her er et eksempel fra Ontario Tech University.

Ut fra filmsnutten hos Rebel News virker det som en også kan legge til informasjon om avtaler som er brutt, og i det hele tatt så mye man vil om nedrigheten hos dem som i sin tid tok landet fra urinnvånerne. Men de offisielle områdeanerkjennelsene holder seg vel forhåpentligvis til hovedsakelig å anerkjenne hvem området altså egentlig tilhører.

Så sitter jeg etter å ha sett klippet fra Rebel News, og etter å ha lest meg opp på dette underlige fenomenet, og undres over hva det skal være godt for?

Oppnår en noe med det, annet enn å påføre hvite mennesker enda mere skam? Jeg har jo forstått at dette er et mål i seg selv, men er dette godt for noe mer?

Hva ville jeg selv følt og tenkt om dette hvis jeg tilhørte urbefolkningen i Canada?

For et folk er det å miste sine landområder utvilsomt noe av det verste som kan skje, og det har skjedd mange folk opp gjennom historien. Men er det lurt å konstant dvele ved det? Klarer man å gå videre hvis man hele tiden blir minnet på urett man har blitt utsatt for?

Er det å få en anerkjennelse for at «Ja, vi tok landet deres, og det var leit, men vi har ikke tenkt å gi det tilbake» noe positivt å ta med seg?

Jeg kan ikke egentlig tenke meg at det er det.

Og hva innebærer det for alle de andre å stadig minnes på at området en er på, er stjålet, og at det er ens egne som har begått ugjerningen?

Jordan Peterson nevner i et intervju med Peter Robinson fra the Hoover Institute at det er de mest samvittighetsfulle blant de unge som lider under all skammen de blir pålagt.

Dette høres så opplagt ut når Peterson sier det, ekspert som han er på å avsløre sannheter, og sette ord på ting vi aner, men ikke helt klarer å plassere eller ordlegge selv.

Disse samvittighetsfulle, snille ungene blir da flere steder i Canada, ofte daglig, minnet på at skolen deres, byen deres og de selv befinner seg på stjålet jord.

Hva gjør det med dem?

Vi ser allerede en enorm økning i psykiske lidelser hos de unge. De skal føle klimaskam og kjøttskam. De skal skamme seg over at de er født i land hvor samfunnet fungerer, «for hva har vi gjort for å fortjene det, liksom?».

Hva gjør det med disse unge at en lesser på dem enda mer skyld, og stadig minner dem på urett de selv ikke har begått, men som de blir fortalt at de selv høster fordeler av?

Svaret er at de mest samvittighetsfulle lider enormt under dette, og at de mindre samvittighetsfulle ikke bryr seg.

Og løsningen må være at foreldre og andre klarer å stå opp og si: «Det er nok nå!».

Synes du verden går av hengslene? Vil du forstå hva som skjer og kanskje stritte imot? Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok her og som ebok her!