Brasils «antidemokratiske» protester er demokratiets siste håp

Brasilianerne har siden 30. oktober protestert mot Lula da Silvas påståtte valgseier etter et valg millioner oppfatter som fullstendig ugjennomsiktig og uten troverdighet. Den spontane massebevegelsen har spredt seg over hele landet til tross for at den mangler definerte nasjonale ledere.

Motivert av troen på massiv valgsvindel

Tusenvis okkuperte søndag Brasils kongress i protest mot innsettelsen av Lula. Tusenvis av andre samlet seg utenfor presidentpalasset og landets høyesterett. De krever at valget umiddelbart annulleres.

Fremfor alt er demonstrantene motivert av en sterk tro på at presidentvalget led under massiv valgsvindel. De stoler ikke på valgdomstolen TSE og mener at den deltar i valgfusket.

Tucker Carlson: – Valget var rigget

Lula ble tatt i ed som ny president i Brasil 1. januar. Han var landets valgte president 2003–2010. Lula som har sittet fengslet for i korrupsjon, fikk tilsynelatende 50,90 prosent av stemmene og den konservative kandidaten Jair Bolsonaro 49,10 prosent.

I USA nøler ikke Fox News’ Tucker Carlson med å slå fast at valget i Brasil var rigget. Brasilianere som er blitt oppmerksom på Documents Lula-kritiske artikler, sender oss fortvilte meldinger med bønn om at verden må få vite hva som skjer.

Politisk kommentator Rodrigo Constantino skrev at det er klart for alle at vi står foran det mest manipulerte valg i Brasils historie.

– TSE er blitt en autoritær arm av det venstreorienterte Partido dos Trabalhadores. TSEs forfølgelse av Bolsonaro er nådeløs, de kjører rundt med Lulas klistremerker på bilene sine. Det samme gjelder beskyttelsen av Lula, det er ikke lenger tillatt å offentliggjøre bilder av ham iført fangedrakt. Nu har en revisjon av Bolsonaros kampanje avslørt at mange tusen minutter av hans radioreklame aldri er blitt sendt og radiostasjonene er så sikker på å gå straffri at de ikke en gang skjuler det.

Lulas meritter

Fra Australia skriver professor i rettsfilosofi og en av den vestlige verdens fremste eksperter på brasiliansk forfatningsrett, Dr. Augusto Zimmermann at tilbakekomsten av en politiker som står ansvarlig for den største rekken av korrupsjonsskandaler i nasjonens historie, er mer enn uventet.

I 2021 annullerte høyesterett alle Lulas straffedommer på teknisk grunnlag. Lula skulle ikke blitt tiltalt i Curitiba, men i Brasilia. Med det gjenopprettet de også Lulas politiske rettigheter og gjorde det mulig for ham å stille som presidentkandidat.

Wall Street Journal minner oss om Lulas meritter:

– Bevisene mot Lula var solide og dommen ble bekreftet av to ankedomstoler. Men høyesterett snudde sine egne presedenser og annullerte avgjørelsen. De visste at foreldelsesfristen ikke ga tid til en ny rettssak. Lula ble løslatt, men ble aldri frikjent og kan heller aldri bli frikjent.

– Valgsvindel kan ikke avvises

Den 9. november 2022 sendte Brasils forsvarsdepartement sin rapport om valget til landets valgdomstol TSE. Rapporten avviste ikke valgfusk. Den indikerte viktige aspekter som krever ytterligere avklaring fra høyeste valgdomstol, hovedsakelig fordi:

Det var en risiko for sikkerheten i forbindelse med utarbeidelsen av programmer til elektroniske valgmaskiner på grunn av at computere kunne få tilgang til datamaskiner i TSE-nettet under kompileringen av kildekoden.
Funksjonalitetstestene til de elektroniske stemmeurnene (integritetstest og pilotprosjekt med biometri) kunne ikke tilstrekkelig utelukke muligheten for påvirkning av ondsinnet kode som kunne endre valgsystemets funksjon.
Det var restriksjoner på teknikernes adgang til kildekoden og programvarebiblioteker som var utviklet av tredjeparter, noe som gjorde det umulig å få full forståelse av koden som dekker mer enn 17 millioner programmeringslinjer.

Ikke mulig å sikre elektroniske stemmeautomater

For å unngå en forvrengning av rapporten sendte Forsvarsdepartementet 10. november ut en offisiell erklæring der de presiserte at at «militærets teknikere ikke utelukker muligheten for svindel eller inkonsekvens i de elektroniske stemmeautomatene under valget i 2022».

Ifølge Forsvarsdepartementet er det ikke mulig å sikre at dataprogrammene i elektroniske stemmeautomater er fri for ondsinnet kode som endrer funksjonen.

Ba om teknisk undersøkelse

Forsvarsdepartementet ba TSE «om å gjennomføre en hurtig teknisk undersøkelse av hva som skjedde under utarbeidelsen av kildekoden og foreta en grundig analyse av kodingen i elektroniske stemmemaskiner».

I et brev til TSE kommenterte forsvarsminister Paulo Sérgio Nogueira:

– Utfra det arbeide som er utført har jeg to ting å bemerke. For det første at nettverkstilgang under kompilering av kildekoden og påfølgende generering av programmer (binære koder), kan utgjøre en relevant risiko for prosessens sikkerhet.

For det andre er det utfra de funksjonalitetstestene som er utført under integritetstesten og pilotprosjektet med biometri, ikke mulig å bekrefte at det elektroniske stemmesystemet ikke er påvirket av ondsinnet kode som kan endre dets funksjon.

Bøtelagt for kritiske spørsmål

Augusto Zimmermann skriver at anmodningen fra Forsvarsdepartementet ble fullstendig ignorert av Moraes. Videre avviste TSE alle påstander om valgfusk fra Bolsonaros Partido Liberal i november.

Dommer Alexandre de Moraes beskrev den juridiske inngivelsen fra Partido Liberal som gitt i «ond tro» og ga partiet en bot på 4,3 millioner dollar for overhodet å ha spurt om rettens mening om valgresultatet.

Moraes i kontekst

Augusto Zimmermann mener det det er viktig å få satt det hele i en smule sammenheng om man skal klarlegge problemets natur.

Alexandre de Moraes ble i august 2022 utnevnt til nasjonens øverste valgdommer. Før det ble han av president Lula i 2004 utnevnt til å bli med i det nyopprettede nasjonale justisråd Conselho Nacional de Justiça 2005–2007.

2002–2005 var Moraes justisminister i delstaten São Paulo under Geraldo Alckmin, kandidat til posten som visepresident for Lula.

Narkotikasmuglernes beskytter?

Moraes var også minister for offentlig sikkerhet under guvernør Alckmin 2014–2016. Franske Le Monde rapporterte at han for syv år siden sto i sentrum for en kontrovers som oppsto da avisen Estadão offentliggjorde at han som advokat hadde intervenert i minst 123 rettssaker for å forsvare selskapet Transcooper som var mistenkt for å være tilknyttet Brasils største narkotikabande, Primeiro Comando da Capital (PCC).

PCC er ifølge en brasiliansk rapport fra 2012, den største kriminelle organisasjonen i Brasil med nesten 20.000 medlemmer – hvorav 6000 i fengsel.

Vilkårlige arrestasjoner

Under siste presidentkampanje beordret Moraes sosiale nettverk å fjerne tusenvis av innlegg. Han fikk også mange tilhengere av tidligere president Jair Bolsonaro arrestert uten rettssak for på sosiale medier å ha «angrepet Brasils institusjoner», det vil si hans egen domstol.

New York Times skrev 26. september at disse vilkårlige arrestasjonene «…kan få store konsekvenser for utfallet av presidentvalget».

Føderal rapport om hacking av TSE sensurert

Av «uforståelige grunner» refererer ett materiale sensurert av Moraes, til en føderal rapport fra 2018 hvor politiet hadde undersøkt hvordan hackere kan ha angrepet datamaskinene til valgsomstolen (sic!).

I tillegg til å sende venner og støttespillere av Jair Bolsonaro i fengsel, har Moraes beordret konfiskering av deres elektroniske enheter og frysing av deres personlige bankkontoer.

Documents leser kaller fengslene konsentrasjonsleire i Auschwitz-stil hvor eldre mennesker, par, barn sitter uten mat.

Kongressmedlem Bia Kicis:

– Vi lever i mørke tider med skamløse angrep på demokratiet. Glem ikke de menneskene som feirer Alexandre de Moraes’ maktmisbruk og udemokratiske handlinger mot journalister, komikere, forretningsmenn og andre vanlige mennesker. De er medskyldige i diktaturet. Jeg har aldri vært taus mot tyranni eller motstandere.

Vilkårlig og grunnlovsstridig

Augusto Zimmermann skriver at «selvfølgelig er disse rettsavgjørelsene helt vilkårlige og grunnlovsstridige»:

– Høyesterettsdommere forventes å opprettholde loven og brasilianerne har en klar konstitusjonell rett til å protestere politisk. I henhold til artikkel 1 i den brasilianske grunnloven tilhører all makt folket og de utøver denne makten direkte eller gjennom sine valgte representanter. Denne konstitusjonelle retten er også beskyttet under grunnlovens artikkel 5 som fastslår fri manifestasjon av politiske tanker.

Artikkel 5 i den brasilianske grunnlov sier også at internasjonale menneskerettighetstraktater og konvensjoner som er godkjent i den nasjonale kongressen, er likestilt med forfatningsendringer. I denne sammenhengen er politisk ytringsfrihet fullstendig garantert av artikkel 13 i den amerikanske menneskerettighetskonvensjonen. Den er ifølge Zimmermann, gjennom føderalt dekret av 1992 gjort til nasjonal lov.

Kriminalisering av kritiske spørsmål

Tilsynelatende har ingen i Brasil fått lov til å stille spørsmål ved gjennomsiktigheten ved presidentvalget. Den som våger å gjøre det «vil bli behandlet som kriminell», formaner Moraes.

14. desember advarte han om at «fortsatt må mange mennesker arresteres og mange bøter skrives ut». Uttalelsen ble gitt etter en kommentar fra en annen høyesterettsdommer angående arrestasjoner og bøter i USA som resultat av «angrepet» på amerikanske Capitol i januar 2021, samt amerikanske konservative tenkeres påståtte spredning av «antistatlig tankegods».

– Slik starter brutale diktaturer

I dette øyeblikk finner det sted hundrevis av arrestasjoner over hele Brasil. Det ikke-valgte rettsvesenet er gått videre til en ny fase av politisk aktivisme og det føderale politi fortsetter sine arrestasjoner utelukkende av ideologiske grunner.

Som New York Times skriver det:

– Dommer Moraes har handlet ensidig, oppmuntret av nye fullmakter domstolen bevilget seg selv i 2019. De gjør at den faktisk kan fungere som etterforsker, aktor og dommer på samme tid.

I den brasilianske forfatningen henvises det direkte til prinsippet om parlamentarisk immunitet. Artikkel 53 sier at medlemmer av kongressen skal «nyte sivil og strafferettslig immunitet for enhver uttalelse, ord og stemme».

Ni års fengsel for å fornærme Moraes

Den 20. april vedtok imidlertid Høyesterett med ti mot én stemme å dømme kongressmedlem Daniel Silveira til åtte år og ni måneder i fengsel for å ha «postet fornærmelser» mot medlemmer av denne domstolen på sosiale medier. Moraes som ledet rettsmøtet, bagatelliserte forsvarets argument om at bemerkningene falt under paraplyen «parlamentarisk immunitet».

Høyesterettsdommerne som fungerte som etterforskere, dommere og eksekutorer i sin egen sak, ila en bot på 41.600 USD til parlamentsmedlemmet i tillegg til å anmode om at han ble fratatt sin parlamentariske status.

Parlamentarikere bringes til taushet

4. november fikk det kongressmedlemmenet som ble valgt med flest stemmer i landet, Nikolas Ferreira fra Partido Liberal, sin Twitter-konto suspendert i kraft av en rettsavgjørelse. Hans forbrytelse var å legge ut en henvisning til et dokument fra den argentinske journalisten Fernando Cerimedo som viser at stemmemaskiner produsert før 2020 «ikke vil kunne revideres og vil telle færre stemmer for president Bolsonaro».

Lula ser fascister

Den nyinnsatte president Lula twitret at de som okkuperte kongressen er «fascister». Det kontroversielle valget av Lula ble oppmuntret av den oligarkiske makteliten og alle verdens globalistiske krefter.

President Macron skrev på Twitter om protestene i Brasil, at Lula kan stole på Frankrikes «ufravikelige støtte».

Også George Soros-NGOer som finansierer abort og kjønnsideologi, ber Lula være sterk og fremme den progressive politikken og reformene brasilianerne stemte for.

Augusto Zimmermann konkluderer med at «slik starter brutale diktaturer».