John Martin Johansen 
På søndag ble Helligtrekongersdagen markert Norge. I enkelte kirker velges det da å synge Hans Arne Akerøs barnesalme «Vi kommer fra Østen. Vår reise er lang».
Salmen handler om de vise menn fra Østen som lette etter jødenes konge for å hylle ham, slik det står skrevet i Matteusevangeliet.
Sogneprest i Jeløy kirke, Maryam Trine Skogen, var en av de som vurderte å inkludere salmen under dagen.
– Jeg hadde tenkt å sette den inn nå på kveldsgudstjeneste, men så leste jeg teksten og tenkte at dette går jo ikke. Dette kan vi ikke synge i 2023, sier hun til Vårt Land.
Det er teksten i refrenget hun reagerer på. Der står det: «Su su la ling, wing wang wong. Karavane på reise».
Skogen mener de oppdiktede ordene er en form for orientalisme, altså at man driver med vestlige stereotypier i fremstillingen av asiatiske kulturer.
– Det er ikke greit å forsyne seg av orientalske språk eller kulturer, og bruke det ukritisk i norsk sammenheng, sier Skogen.
Flere tilknyttet Den norske kirke mener en barnesalme kan virke støtende og krenkende på kinesere og andre fra Østen. Foto: Foto: Sara Johannessen Meek / NTB
Salmen har i januar blitt trukket fram som månedens salme på Eide Forlag sine nettsider. Det er dette forlaget som utgir Norsk salmebok 2013, hoved salmeboka i Den norske kirke.
Det er sognepresten ikke fornøyd med.
– Det er spesielt at salmen nå har blitt anbefalt på Eide forlags sider. De burde kanskje gjort oss oppmerksomme på at refrenget ikke er helt innafor å synge i 2023, mener hun.
Sognepresten er ikke fremmed for tanken om at «Vi kommer fra Østen» bør tas ut av salmeboka.
– Nå kommer det ikke salmebøker veldig ofte, men neste gang det skal skje, så spørs det om denne salmen har fortjent sin plass, sier hun.
Skogen får støtte for sine synspunkter blant annet fra Anne Anita Lillebø, leder for studentprestetjenesten i Oslo, og kapellan i Sagene kirke, Gaute Granlund, som mener at salmen ikke bør brukes og at den aldri burde kommet med i salmeboka.
Skogen mener kirken har et ekstra ansvar for ikke å støte noen, og utdyper dette:
– Su, la, ling, wing, wang og wong er kinesiske navn og ord. Det er ikke greit å forsyne seg av orientalske språk eller kulturer, og bruke det ukritisk i norsk sammenheng. Og å kalle det mystiske ord som ikke betyr noe. Vi vet at minoriteter som er adoptert fra Asia har opplevd mobbing og rasisme på grunn av barnesangen «Tre små kinesere». Som kirke må vi være ekstra årvåkne for ukultur eller fordommer som kan støte eller skade noen.
– Hvis intensjonen er å ha mystiske ord, så kan man lage noen andre ord som ikke oppleves støtende, legger hun til.
Sindre Eide og Estrid Hesselund, som anbefalte salmen, er av en annen oppfatning enn sogneprest Skogen.
«Oppdiktede ord er ikke uvanlig i sanger for barn. At Hans Arne Akerø har det i denne salmen, synes vi er helt fint. Ordene passer til stemningen i sangens melodi og tekst», skriver Hesselund og Eide.
Redaktør i Eide Forlag, Gisle Skeie, stiller seg bak Hesselund og Eide.
– Det var til slutt Kirkemøtet som vedtok å ta med salmen i den nyeste salmeboka. Det er ingen vurdering som Eide Forlag har vært inne i. Det er det kirken som har gjort, og vi stiller oss bak deres avgjørelse.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Skeie forteller at det var et ønske fra Salmebok-komiteen å få med salmen.
– Det blir ikke noen omkamp fra vår side. Jeg har dessuten full tillit Hesselund og Eide. Det er kloke mennesker som har både smaken og teologien på plass. Som forlag skal vi dessuten ikke mene så mye mer om slike ting. Men folk må gjerne få lov til å diskutere innholdet, sier Skeie.
Forfatter av den omdiskuterte salmen, Hans Arne Akerø, skrev salmen til en barnemusikal, og tar kritikken med stor ro.
– Da har jeg forsøkt å få fram et helt annet østlig og mystisk preg på sangen, som også inkluderer en melodi i sigøyner-moll for å styrke det fremmede elementet.
– Når det kommer til ordene, så tenkte jeg ut fra en barnekultur hvor man opererer med hemmelige ord som ikke de voksne skal forstå. Det lå langt utenfor min tanke å trekke inn orientalisme eller å diskriminere. Men jeg ser at ordene kan virke litt kinesiske, sier han.
Akerø forteller at han sjekket med en Kina-misjonær om ordene kunne være støtende på noe vis. Det var de ikke.
– Poenget er at det skal virke østlig, men det ligger fjernt for meg å definere det som orientalisme. Da leser man inn noe som jeg ikke nødvendigvis tenker at er der. Men de som vil det, må selvfølgelig gjøre det, avslutter Akerø.
Kjøp «Mesteren og Margarita» her!
Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet» her!
Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir» her!
