Arbeiderpartiet har mistet kontakten med folket, mistet språket, og mistet evnen til å styre, skriver forfatter Jan Kjærstad i et knallhardt oppgjør med Jonas Gahr Støre.

Strømprisene oppleves som et politisk svik. Folk er rasende. Tilliten er i ferd med å bli erstattet av forakt, skriver Kjærstad i et åpent brev til Ap-leder og statsminister Støre.

(…) det er harmen forbundet med strømprisene som ligger i bunnen, det er her det stikker. Hvorfor? Fordi vi ser, og vi delvis skjønner, logikken bak stigende priser og renteoppgang, men den enorme økningen i strømkostnadene forstår vi ikke – særlig fordi prisene eskalerte i 2021, lenge før russerne invaderte Ukraina. Det som slår meg i øynene når jeg leser avisinnlegg og kommentarfelt om dette, er det underliggende raseriet. Folk føler seg vanstyrt. Den tilliten som politikere er avhengige av, står i fare for å bli erstattet av forakt.

Arbeiderpartiets undergang?

Skal strømprisen bli Arbeiderpartiets undergang? spør Kjærstad. Forfatteren erklærer selv i det åpne brevet sin sympati med Ap. Han påpeker at Arbeiderpartiet har tradisjon for å være et pålitelig styringsparti.

Men det strømregimet Støre og hans regjering forsvarer med nebb og klør, representerer et svik, fastslår Kjærstad:

Vi lever i et land som har både forutsetningen og muligheten for å holde en lav kraftpris. Det har vært en avgjørende faktor når det gjelder næringsliv, velferd og livskvalitet. Med det grunnlaget tidligere generasjoner har lagt og med de planene for videre kraftutbygging som allerede eksisterer, skal strøm være billigere i Norge enn i resten av Europa. Når den ikke er det, når strømmen av og til er dyrest i Europa, oppleves det som et politisk svik.

– Det samme raseriet vil ramme Høyre

Strømkrisen er ikke Arbeiderpartiets feil alene, påpeker Kjærstad: «Fra og med 1991 (Energiloven) har dere gått hånd i hånd med Høyre når det gjelder liberaliseringen av kraftmarkedet.»

Og det er ingen grunn for Høyre til å godte seg. Dersom krisen resulterer i at de får regjeringsmakten, og strømkostnadene forblir like utålelige, vil det samme raseriet raskt desimere også Høyre. Vi har da mistet begge våre styringspartier, og vi sitter igjen med en drøss mindre partier med hvert sitt pragmatiske mål. Norsk politikk vil bli like kaotisk som strømsystemet.

Kjærstads åpne brev til Støre har tre mellomtitler. De oppsummerer hans kritikk med drepende, kirurgisk presisjon:

• Dere har mistet kontakten med folket
• Dere har mistet språket
• Dere har mistet evnen til å styre

En statsminister som ikke kan snakke

Innøvde fraser og floskler

Fra regjeringen kommer innøvde fraser og floskler istedenfor begripelige resonnementer, skriver forfatteren.

Det er ikke bare det at regjeringen, med ditt parti i spissen, ikke lenger synes å ha en fortelling om energisituasjonen som vi tror på, det er som om setningene, ordene, ikke skaper mening. Istedenfor et begripelig resonnement får vi en blanding av innøvde fraser og floskler. Kort sagt: Dere makter ikke å forklare folk hvorfor de må fryse i boligene sine.

Kommunikasjonen har brutt sammen. Enda verre: regjeringen har mistet evnen til å styre.

Regjeringen skryter av å ha gitt oss verdens beste strømstøtte. Men det hjelper ikke å skryte av verdens fineste glasur, hvis kaken under er råtten. Mange mener at dagens strømsystem ikke fungerer. De ønsker ikke glasur, de vil at politikerne baker en ny kake.

Før var strøm nærmest å regne som en kommunal tjeneste, på linje med vann, men nå har den blitt en vare, og denne varen skal selges til høystbydende i et marked, som attpåtil av og til er spekulasjonsdrevet (man holder igjen strøm for å få en høyere pris senere).

Mange ønsker at vi skal reforhandle avtalene med de europeiske landene vi har strømutveksling med. Er den lille norske eksportkapasiteten, våre leveranser av «balansekraft», så viktig for EUs veldige strømmarked at vi ikke kan trekke oss ut av det?

Noen mener at våre forpliktelser gjennom EØS-avtalen stenger enhver mulighet for endringer. Andre hevder at det må finnes utveier innen dagens EØS-regelverk, at vi for eksempel kan innføre en makspris på strøm innenlands, som Frankrike har gjort. De peker også på at Norge er i en sterk forhandlingsposisjon ved at vi er en viktig leverandør av gass til EU.

Alt av løsninger skal vurderes, gjentar regjeringen. Men det skjer ingenting.

En regjering som snur steiner. Og nedsetter utvalg

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok her og som ebok her!