I en pressemelding henviser Regnskap Norge til ferske tall som Creditsafe har lagt frem i dag. De viser at antallet bedrifter som går konkurs, fortsetter å øke. I desember måtte 256 selskaper stenge dørene. Det er 17 % flere enn i samme måned året før. 2 972 selskaper gikk konkurs i 2022. Det tilsvarer en økning på 14 % fra 2021. Konkurstallene viser at særlig servering og handel er hardt rammet.

Regnskap Norge har flere ganger påpekt at økningen i antallet konkurser ikke alene skyldes strømprisene, men må ses i sammenheng med regjeringens skatteskjerpelser og rentekrav.

– Bedriftenes situasjon er svært krevende. Ekstreme strømpriser, økte skattebyrder og rentekostnader til staten i etterkant av covid-19 har ført mange i knestående. Økte strømkostnader er uten tvil en fortsatt stor utfordring for mange bedrifter, men de utgjør trolig bare toppen av isfjellet. sier Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge.

Statsbudsjettet for 2023 som det foreligger nå, er utfordrende på noen områder, som kommer i tillegg til strømkostnadene og de store inntektene serveringsbransjen mistet under covid-nedstengningen. Mange måtte be om utsatt betaling av skatt og mva. Dette førte til ekstrakostnader samlet på flere hundre millioner kroner i forsinkelsesrenter som mange selskaper fortsatt sliter med å betale.

– Å øke arbeidsgiveravgiften med 5 % over 750.000 kroner rett før et årsskifte uten å utrede de administrative konsekvensene, er nok en kostnadsøkning for næringslivet helt uavhengig av lønnsomhet. I tillegg økes skattekostnadene for næringslivet igjen gjennom formuesskatt og utbytteskatt. Regnskap Norge frykter at økningen setter små og mellomstore bedrifter i fare for nedleggelser og bortfall av arbeidsplasser, ifølge Regnskap Norge-direktøren.

I fjor høst påløp det en halv milliard i rentekostnader. Regnskap Norge anslår at det er påløpt ytterligere et par hundre millioner siden den gang. Forsinkelsesrenten i forbindelse med kompensasjonsordningene under pandemien var og er urimelig. Dette er å sparke bedrifter som allerede er i knestående, ved å kreve renter som bidrar til å dytte dem over i ruin. Flere bedrifter kjemper for å komme seg på beina og bli stående, men forsinkelsesrentene gjør det vanskelig.

Derfor krever Regnskap Norge at forsinkelsesrentene i tilknytning til pandemien ettergis, men støtter regjeringens ambisjon om å redusere administrative byrder for næringslivet med 11 milliarder kroner.

– Mer enn noensinne er det viktig å redusere administrative byrder og ikke påføre næringslivet nye kostnader. Økningen i konkurser viser hvor viktig det er å legge til rette for verdiskaping, vekst og arbeidsplasser over hele landet, sier Rune Aale-Hansen.