Migranter i Middelhavet utenfor kysten av Libya blir tatt hånd om av personell fra det norske skipet «Geo Barents». Foto: Leger uten grenser (MSF) / Twitter.

Hva er grunnen til at NGO-skipene stadig får sette den menneskelige lasten på land i Italia, til tross for at det er mange havner i Middelhavet som ligger nærmere Libya?

Det er Corriere della Sera som stiller spørsmålet, og selv har funnet svaret:

Libya og Tunisia er utelukket fordi en kjennelse fra den italienske kassasjonsdomstolen, som omtrent tilsvarer Høyesterett i Norge, har slått fast at ingen av de to nordafrikanske statene kan anses som trygge.

Og Malta er utelukket fordi den lille øystaten ikke har sluttet seg til en resolusjon fra FN-organet Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) fra 2004, som forplikter de undertegnende statene til å tilby personer som er blitt reddet i havsnød, en sikker havn.

Dermed er Italia neste land på listen over de nærmeste havnene.

Det er altså rettsapparatet og overnasjonale avtaler som på denne måten fratar den italienske regjeringen handlingsrom.

 

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir» her!

 

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.