Den intense dronekrigen over Ukraina gir ny giv til utviklingen av autonome roboter som kan identifisere og ta ut krigsmål uten hjelp fra mennesker.

Droner har vært avgjørende for begge parter i krigføringen i Ukraina. Jo lenger denne krigen varer, desto mer sannsynlig er det at droner blir brukt til å identifisere, velge ut og angripe mål uten menneskelig hjelp, sier militæranalytikere, militære i kamp, og forskere på kunstig intelligens til nyhetsbyrået AP.

Utviklingen av autonome krigsroboter har foregått over lang tid. Når de innføres i moderne krigføring, vil det revolusjonere militær teknologi like mye som maskingeværet gjorde i sin tid.

Militæreksperter kaller det en revolusjon i militær teknologi, mens en økende skare skeptikere frykter konsekvensen av å la en robot avgjøre hvem som skal leve og hvem som skal dø.

Ekspertene mener det bare er et spørsmål om tid før enten Russland, Ukraina, eller begge tar autonome roboter i bruk.

– Mange land utvikler denne teknologien nå. Det er åpenbart ikke så veldig vanskelig, sier den amerikanske våpeninnovasjonsanalytikeren Zachary Kallenborn.

Aktivister som i årevis har kjemper for et forbud mot autonome roboter, ser også hva som kommer. De innstiller seg nå på å måtte kjempe for å begrense offensiv bruk av autonome roboter i stedet for å ha et forbud som fanesak.

– Hvis vi ikke er forsiktige nå, vil autonome våpen spre seg mye lettere enn atomvåpen. Får du en robot til å drepe ett menneske, dreper den tusen mennesker like lett, sier den australske aktivisten Toby Walch.

Amerikanske politikere vil ikke gå med på et forbud fordi de frykter hva rivaliserende land kan gjøre.

Ukrainas minister for digital omstilling, Mikhailo Fedorov, bekrefter at Ukraina har forsket mye på å utvikle autonome våpen.

– Det er et logisk og uunngåelig neste skritt i våpenutviklingen. Det er gode sjanser for at autonome våpen kan bli introdusert i løpet av det kommende halvåret, sier Fedorov i et intervju med AP.

Den ukrainske offiseren og grunnleggeren av kampdroneselskapet Aerorozvidka, Jaroslav Honchar, sier at ukrainske militære ledere for tiden forbyr bruk av helt uavhengige dødelige våpen, men at det kan endre seg.

– Mennesker kan rett og slett ikke prosessere like mye informasjon og ta like raske avgjørelser som maskiner. Vi har ikke krysset grensen ennå, men vi ikke vet hva som vil skje i framtiden, sier Honchar.

Ukraina besitter semi-autonome armerte droner som kan bli helt uavhengige drapsmaskiner. Ifølge de vestlige produsentene av disse dronene er det ikke mye som skal til for å gjøre denne oppgraderingen.

Blant de semi-autonome ukrainske dronene finner vi den amerikanske langtrekkende Switchblade 600 som kan henge over et mål i 40 minutter før den fyrer av sin dødelige last – missiler på opptil 15 kilo. Den polske Warmate-dronen er også i bruk i Ukraina. Den kan frakte missiler eller eksplosiver på opptil 6 kilo, og være i luften 70 minutter.

I dag er det et menneske som bestemmer hva som er mål via en direktesendt videolink. Kunstig intelligens (KI) utfører denne jobben. Dronene kan bli hengende lenge i luften i vente på klar skuddlinje til sitt mål.

– Teknologien for å gjennomføre fullt ut autonome oppdrag med Switchblade, er langt på vei på plass i dag, sier Wahid Nawabi, er toppsjef i AeroVironment, selskapet som produserer dronen.

Droner kan allerede i dag gjenkjenne mål, som pansrede biler, ved gjenkjenning i bildearkiv. Men det hersker uenighet om teknologien er så pålitelig at vi ikke risikere at robotene gjør feil og tar livet av ikke-stridende.

Verken det russiske eller ukrainske forsvarsdepartementet vil svare på om de har brukt autonome våpen offensivt. Hvis en av de to partene nå angriper med full kunstig intelligens, er det ikke sikkert at det blir første gang.

En ikke bekreftet FN-rapport antyder at drapsroboter debuterte i den interne konflikten i Libya i 2020. Da skal tyrkiskproduserte Kargu-2 droner ha drept et ukjent antall stridende i helautomatisk modus. Droneprodusenten karakteriserer FN-rapporten som spekulativ og uverifisert.

– Rapporten bør ikke bli tatt seriøst, sier en talsmann for droneprodusenten STM.

Russland kan skaffe seg autonom kunstig intelligens fra Iran, eller fra andre. De langtrekkende iranske Shahed-136 dronene har sprengt den ukrainske elektrisitetsforsyningen i kne.

Men disse dronene er ikke spesielt smarte. I det stadig mer mangfoldige iranske våpenarsenalet skal det ifølge iranske myndigheter også være bruk av kunstig intelligens.

Kunstig intelligens er en prioritet for Russland. Russiske talsmenn har allerede hevdet at deres Lancet-drone kan operere med full autonomi.

Men visekonsernsjefen for den polske produsenten av Warmate-dronen tviler på at russerne hadde våpenet inne da de angrep Ukraina i februar i fjor.

– De ville ikke hatt skrupler mot å bruke robotene i Ukraina, sier Adam Bartosiewicz til AP.

President Vladimir Putin har lenge vært opptatt av å utvikle kunstig intelligens.

– Den som dominerer kunstig intelligens, vil styre verden, sa Putin i 2017 i en tale der han sa seg fornøyd med hvordan den russiske våpenindustrien inkluderer kunstig intelligens i krigsmaskineriet.

– De mest effektive våpensystemene er de som opererer raskt og i praktisk talt et automatisk modus, sa Putin.

Skaff antistoffer mot woke: Kjøp Roger Scrutons bok her!

Kjøp Alf R. Jacobsens politiske bombe «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!