Uavlatelige mediefortellinger om ekstremvær, skogbranner, flom og naturødeleggelser gir mange, særlig unge, inntrykk av at verden, naturen og menneskeheten går under. Men den danske økonomen Bjørn Lomborg peker også på gode nyheter, noe Document har omtalt flere ganger.
«Verden blir et bedre sted», fastslår Lomborg, «men vi får nesten aldri høre om det.»
Hvorfor ignorerer mediene gode nyheter knyttet til klimaet? Dette spørsmålet stiller David Paton i Spiked. Paton er professor i industriell økonomi ved Nottingham University Business School.
Det har vært nesten umulig å gå glipp av de siste medieoppslagene om at 2022 var Storbritannias varmeste år noensinne. Men så du også nyheten om at 2022 var nok et år med eksepsjonelt lave klimarelaterte dødsfall over hele verden?
Denne gode nyheten kommer fra data fra OFDA / CRED International Disaster Database og ble notert av økonom Bjørn Lomborg 1. januar. Likevel valgte få, om noen, av hovedstrømsmediene å rapportere dette.
Man kan vri og vende på nyheten og tallene, men man slipper ikke unna fakta: Færre dør av klimarelaterte hendelser i dag enn for fem, ti og tyve år siden.
Den økte tryggheten skyldes økt velstand, forklarer Lomborg, som også går i rette med den feilaktige forestillingen om at det blir stadig flere katastrofer:
Værfikserte tv-nyheter skal ha oss alle til å tro at alle katastrofer blir verre. Det gjør de ikke. Rundt år 1900 brant rundt 4,5 % av verdens landområder hvert år. I løpet av det siste århundret falt dette til rundt 3,2 %. I løpet av de siste to tiårene har satellitter vist ytterligere nedgang – i 2021 brant bare 2,5 %.
Men velstanden skaper også inntrykk av at vi rammes hardere. Det er jo mer å tape, men samtidig har vi vunnet mye mer.
At antallet klimadødsfall er kraftig redusert, er selvsagt ikke et bevis på at klimaendringer ikke foregår. Men det er en forklaring på hvorfor et gjennomkorrupt og underutviklet land som Pakistan opplever at mange dør under de årlige flommene.
Å tro at bistand fra Vesten vil løse problemet, er mildt sagt naivt. Hvor mye har bistanden til Afrika hjulpet verdensdelen?
Det er ikke bare klimarelaterte dødsfall det blir færre av. De økonomiske kostnadene forårsaket av klimahendelser har også gått ned, med om lag 20 prosent de siste 30 årene.
Og selv om eksperter forteller oss at klimaendringer vil påvirke matproduksjonen, viser data fra FNs mat- og landbruksorganisasjon en jevn økning i global matproduksjon siden 1961. Fra 2010 til 2020 steg produksjonen av mat med åtte prosent.
Selv de fattigste får det bedre. FN anslår at antallet mennesker som lider av underernæring har falt betydelig de siste 20 årene. Men verdens fattigste opplevde riktignok en liten nedgang i forbindelse med massepsykosen og de politiske valgene forbundet med koronapandemien.
Av en eller annen grunn virker mediene våre opptatt av å rapportere bare om de dårlige nyhetene, selv når de dårlige nyhetene er basert på modellerte anslag om hva som kan skje i fremtiden, i motsetning til data fra den virkelige verden.
Det er vanskelig å se hvordan en slik tilnærming kan være til nytte for den offentlige debatten om klimaendringer. Selv om kanskje nøkkelordet her er debatt.
Her treffer nok Paton blink. Klimapolitikk handler etter min mening ikke om å redde verden, men om å kontrollere verden. Bakmennene sitter i World Economic Forum, FN og EU, og våre lokale og nasjonale politikere logrer med halen og gjør alt de kan for å lykkes i å rykke opp i den korrupte, globale maktsfæren.
Ingen ærlige mennesker med gode ønsker for «vanlige folk» og en IQ over 50 ville ha valgt løsninger som elektrifisering av sokkelen og idiotprosjektet knyttet til Melkøya. Min sønn på 12 år skjønner i løpet av få minutter hvor dumme disse løsningene er.
Men i jakten på konsensus ofres sannheten og fornuften. Vi borgere blir kun collateral damage. Journalister fremstår som rene lakeier, og hyller svindelen.
En måte å bryte ut av denne late måten å tenke på, er å skille mellom klimaendringer og klimaendringspolitikk.
Dette har vi i Document fremmet flere ganger. Å frykte klimaendringer er å kaste bort tid vi ikke har. For klimapolitikken vil ødelegge verden lenge før temperaturen stiger med en grad eller to. Også Lomborg har pekt på dette.
Den apokalyptiske klima-alarmismen er grunnløs, og forsøk på å gjøre forhastede kutt i CO2-utslippene ved å gjennomføre en energirevolusjon, vil gjøre større skade enn klimaendringene, som det er mulig å tilpasse seg med en sunn økonomi, hevder den danske miljøtenkeren.
Bjørn Lomborg: Dagens klimapolitikk er farligere enn klimaendringene
Storbritannias nåværende Net Zero-tilnærming er basert på antakelsen om at reduksjon av CO2-tslipp i løpet av de neste 30 årene vil føre til forutsigbare og betydelige fordeler i form av reduserte klimakatastrofer på lengre sikt. Det er mange usikkerhetsmomenter i den antagelsen.
Og det er absolutt ikke helt klart at de antatte fordelene rettferdiggjør de enorme summene av offentlige og private utgifter som kreves for å redusere CO2-utslippene tilstrekkelig.
Hvem diskuterer alternative løsninger, som å droppe nye boligfelt i flomområder eller sørge for at vi har tilstrekkelig med stabil energi hvis vi i fremtiden trenger air condition om sommeren?
Hva med å beholde litt mer av de enorme midlene staten disponerer, slik at vi som nasjon har råd til tiltak i fremtiden? Hva med å avslutte bilateral bistand og en ekstremt høy innvandring, som både koster skjorta og fører til økte klimautslipp?
Dette diskuteres ikke, siden klimadebatten er kansellert. Selv åpenbare og selvpåførte katastrofer som energikrisen vi nå opplever, reduseres til en idiotisk debatt om symptomer, mens sykdommen ignoreres. Vi ledes av politikere som skjærer av oss beina på grunn av et skrubbstår, siden salve og plaster anses som politisk ukorrekt.
Hvis de som fremmer Net Zero har rett i at denne politikken er essensiell for samfunnets langsiktige overlevelse, bør de ikke frykte å måtte diskutere dette offentlig.
Vi må ha en seriøs debatt om disse sakene i 2023. Og vi kan starte med å fortelle folk de gode nyhetene om klimaet.
Les også:
Kjøp e-boken av Kent Andersen her!
Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!