Det er lett å være enig i Masud Gharahkhanis kritikk mot det iranske presteskapet, men utenrikspolitikk er ikke stortingspresidentens domene, og Gharahkhanis sterke tilknytning til Iran gjør det ekstra kinkig. I henhold til offisielle kriterier er han sågar en mulig sikkerhetsrisiko.
Logg inn for å lese videre (abonnenter).
Støtt uavhengige nyheter!
Bli abonnentPluss-artikler blir åpnet 48 timer etter publisering. Artikler som er eldre enn to år er forbeholdt abonnenter.
