Havvind skal bli Norges neste eksporteventyr, ifølge regjeringen. Men fra Brussel ser bildet helt annerledes ut, mener Riekeles.
– Vi er inne i et energisjokk nå, hvor Europa må foreta en brutal omstilling. Norge har alle muligheter til å være med på dette, men nå risikerer vi å forspille de mulighetene, sier han til NTB.
Visedirektøren i den europeiske tankesmia deltok torsdag på NHOs årskonferanse. Han mener en uforsonlig debatt om strøm og utenlandskabler i Norge har blitt en alvorlig hemsko.
– På grunn av disse debattene har man ikke lagt seg på et høyt nok ambisjonsnivå, men forblitt veldig forsiktig, sier han.
Riekeles viser til at Storbritannia, Danmark, Tyskland, Belgia, Nederland og EU-kommisjonen er blitt enige om å tidoble produksjonskapasiteten på havvind innen 2030 – til 115 gigawatt (GW) til sammen. Da strategien ble lagt, satt ikke Norge ved bordet, påpeker han.
Til sammenligning er Norges ambisjon å «innen 2040 tildele arealer med potensial for 30 GW havvindproduksjon på norsk sokkel», som det heter på regjeringens nettsider.
– Det er ti år etter de andre landene, sier Riekeles, som advarer Norge mot å havne i bakleksa.
– Jeg tror det mangler et strategisk fellesskap eller visjon i Norge mellom myndigheter og de som kan bygge ut, og en nasjonal plan med ambisjoner for dette tiåret. Uten dette kommer man heller ikke inn i diskusjonene med resten av Europa, påpeker han.
Equinor-sjef Anders Opedal avviser på sin side at Norge er bakpå når det gjelder havvind.
– 30 gigawatt med havvind i 2040 er en stor ambisjon, sier han til NTB.
– Men det er å komme i gang som er viktig nå, føyer han til.
Venstres Ola Elvestuen er derimot enig i Riekels kritikk.
– Regjeringen halter etter med en uforståelig motstand mot hybridkabler med tilknytning til Europa som vil gi en raskere og større utbygging av havvind i Norge, sier han.
Også Åslaug Haga, fersk toppsjef i den nye organisasjonen Fornybar Norge, mener diskusjonen om utenlandskabler har virket handlingslammende.
– Utvilsomt. Den har lagt en uheldig tåkedott over hele diskusjonen om behovet for strøm framover, sier hun.
– Det har blitt en diskusjon om kabler eller ikke. Men det vi må diskutere, er hvilken tilgang vi har til fornybar energi og energi generelt.
Ifølge den tidligere Senterparti-lederen styrer Norge mot et kraftunderskudd allerede i 2026–27.
Samtidig har den planlagte satsingen på de to havvindfeltene Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord blitt mer enn halvert, fra 4,5 til rundt 2 GW, påpeker hun.
– Det er ikke sammenheng mellom det regjeringen sier man vil gjøre på havvind, og det man reelt sett gjør, sier hun.
NHOs president Svein Tore Holsether åpnet årskonferansen med å rette krass kritikk mot norske politikere for manglende kraft i det grønne skiftet.
– Mens verden går på høygir i energiskiftet, lunter Norge etter. Med dagens tempo kommer vi ikke engang halvveis til målet i 2050, slo han fast og påpekte at det er to år siden LO og NHO lanserte en industripolitisk plattform med planer for energiproduksjon.
– Den var ikke ment for skrivebordsskuffen, sier Holsether, som ønsker seg konkrete tidsplaner.
– Prosjekter som ikke blir klare i 2023, kommer ikke til å være ferdige i 2030, sier han.
