Det ble født langt færre barn i Norge i fjor enn året før. Det ligger an til å bli en rekordhøy nedgang i fødsler fra ett år til et annet. Overlege Anne Eskild meiner overdrevet planlegging er blitt et problem for samfunnet.

Etter november var det født 48.133 barn i Norge, 4666 færre enn på samme tid i 2021, skriver NRK.

– Utviklinga er særleg alvorleg i distrikta, seier Anne Eskild, ved Kvinneklinikken ved Akershus Universitetssjukehus.

Den eneste regionen der fødselstallene ikke synker, er på det sentrale Østlandet. Mens i Finnmark er antall fødsler halvert siden 1990-tallet.

Eskild er kritisk til ordningen med foreldrepenger, som favoriserer voksne kvinner med godt betalte jobber.

– Det er meiningslaust. Då er ordninga med foreldrepengar best for 50-åringar. Den bør vere best for dei som er mest fruktbare, ein må jo spele på lag med biologien.

Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) peker på bedre støtte til både studenter og andre kvinner som ikke har rett til foreldrepenger, men anerkjenner problemet med at foreldrepenger favoriserer de etablerte med gode lønninger. Hun sier at utviklingen er alvorlig.

– Eg synest det er urovekkande at fødselstala blir så låge. I regjeringa er vi ekstra bekymra for nedgangen i distrikta.

Ifølge Toppe ønsker regjeringen å legge til rette for en mer aktiv barnepolitikk. De vil også skaffe seg bedre kunnskap om årsaken, og gjøre de økonomiske prioriteringene som de kan.

– Vi ventar på ei utgreiing kor vi får meir kunnskap om kva som kan vere årsaka til dei trendane vi ser no.

For mye planlegging

Anne Eskild, professor og avdelingsoverlege for Kvinneklinikken ved Akershus Universitetssjukehus, sier det er langt færre i dag som blir gravide «på slump».

– Det er kanskje kontroversielt å meine, men det er ikkje nødvendigvis så gale å bli gravid på slump.

Samtidig har myndighetene vedtatt å subsidiere prevensjon til unge kvinner. Eskild mener at overdreven planlegging medvirker til at unge kvinner føder færre barn. Samtidig undervurderer kvinner risikoen ved å få barn i høy alder.

Internasjonal trend

Fødselstallene synker i hele Europa, men ifølge Eurostat synker ikke fødselstallene for de utenlandsfødte. Dette kan være forklaringen på at fødselstallene på Østlandet ikke synker, siden innvandrerandelen der er på sitt høyeste.

Stemmer dette, betyr det at antall etniske nordmenn synker kraftig, og fødsler kombinert med fortsatt høy innvandring skifter ut befolkningen raskere enn antatt.

Samtidig har både Norge og andre europeiske land opplevd tydelig overdødelighet etter pandemien, i Norge var overdødeligheten på 7 prosent i 2022, sammenlignet med før pandemien. Det hevdes av enkelte at dette kan knyttes til vaksinene, uten at jeg vil konkludere i denne teksten.

NRK har snakket med et par, 25 år gamle Maren Victoria Pettersen og 27 år gamle Petter Næss i Bodø. De fikk sitt første barn for et års tid siden. Nå er de usikre på om de bør vente med å få barn nummer to.

De bekymrer seg blant annet over sentraliseringen, som fører til at det er langt å reise til sykehus med fødeavdelinger for å få hjelp. Men også økonomien spiller inn.

– Så er det veldig dyrt. Det er jo noko med at vi skal forsørgje dei også. Og hjelpe dei inn på bustadmarknaden når dei blir eldre.

Siden våre politikere med vilje har økt kostnadene på så å si alt, så er det selvsagt mulig at flere potensielle foreldre tenker seg om en gang til. Å få barn koster tross alt masse penger.

Krigen i Ukraina kan også skape bekymring som fører til at mange velger å utsette fødsler. Dessuten kan det hende at noen lytter til klimahysterikere som mener det er skadelig for planeten å sette barn til verden.

Men nedgangen i fødsler er en langvarig trend som har pågått i mange tiår, og som har flere forklaringer. Vi gifter oss senere og skiller oss oftere. Bedre og tryggere prevensjon har hatt en effekt. Aborter spiller også inn, men antall aborter har ikke økt de siste årene.

Samtidig kan kulturelle trender, med økt fokus på karriere, selvrealisering og individuelle drømmer, også hatt betydning for om man ønsker å få barn.

Det eneste som er udiskutabelt, er at hvis etnisk norske kvinner fortsetter å få godt under 1,5 barn i gjennomsnitt, vil antallet nordmenn synke kraftig i løpet av noen få generasjoner.

Les også:

Bølge av «uforklarlig overdødelighet» i Storbritannia

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet» her!