KrF-leder Olaug Bollestad. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
KrF går inn i valgåret 2023 uten fast generalsekretær. Også stillingene som nestleder, pressesjef og assisterende generalsekretær er ubesatte. Det lover ikke godt for partiets fremtidsutsikter.
Det tynnes ut i rekkene i ledelsen i KrF, samtidig med at partiet har slitt tungt på meningsmålingene hele det siste året.
Forrige generalsekretær, Geir Morten Nilsen, sa opp for snart et halvt år siden og Erling Ekroll har vært konstituert som generalsekretær, skriver NTB.
Den opprinnelige søknadsfristen for ny og fast generalsekretær var 29. september, men en avklaring lar fortsatt vente på seg, skriver Vårt Land. Det ligger i kortene at det ikke akkurat kryr av attraktive, aktuelle søkere til stillingen.
KrF-nestleder Dag Inge Ulstein, som også leder ansettelsesutvalget, skriver i en SMS til avisen at «det har tatt lengre tid enn vi først så for oss».
Ifølge avisen er et hodejegerfirma innleid for å bistå i prosessen. Men hvor skal de lete?
Det er ikke så enkelt å friste kvalifiserte, sultne mennesker over i en organisasjonen som til dels bærer preg av å være i oppløsning.
I løpet av høsten har også assisterende generalsekretær Elisabeth Løland, pressesjef Tove Welle Haugland samt eks-statssekretær, seniorrådgiver og taleskriver Aksel Jakobsen sluttet uten å bli erstattet.
Mange vil sammenlikne partiet med et skip i tøff sjø, der broen knapt er bemannet.
KrF mangler i tillegg en nestleder etter at Ingelin Noresjø trakk seg for nær et år siden. Nye kandidater sto ikke i kø.
Partileder Olaug Bollestad har ikke fremstått som noen utpreget velgermagnet, og det er liten grunn til å tro at hun tiltrekker seg søkere til toppstillinger i partiet i noen større grad.
Konstituert generalsekretær Erling Ekroll avviser imidlertid at KrFs gjennomslag blant velgerne nå rammes av mangel på nøkkelfolk. Han mener KrF holder tidsskjemaet frem mot lokalvalget til høsten.
KrF har lenge slitt med å profilere seg tydelig i politikken. Hva står partiet egentlig for? På partiets hjemmesider florerer det av runde formuleringer knyttet til blant annet «familie, menneskeverd og internasjonal rettferdighet».
Men i så å si alle større, aktuelle saker, opplever velgerne at KrF er nok et parti som mener det samme som Ap, Høyre, Venstre, SV og de fleste andre.
Det vil blant annet si en liberal innvandringspolitikk, generøs bistandspolitikk, et velvillig syn på en religion som islam, en stadig mer negativ holdning til Israel og en fullstendig ukritisk tilslutning til rådende klimadogmer. Ikke minst er partiet blitt negativt innstilt til norsk oljeutvinning, se sak under.
Selv den kraftige politiseringen og venstrevridningen av kirken, til å bli et slags forum for klima- og innvandringsaktivisme, får pågå uten nevneverdige innsigelser fra KrF.
Partiets fremtid fremstår ikke som særlig lysere av at et parti som Konservativt, (tidligere De kristne), profilerer seg mer og mer tydelig i en del spørsmål der KrFs tradisjonelle velgere er engasjerte.
Hvem trenger et parti som KrF i dag? De ubesatte lederstillingene blir riktignok trolig besatt etter hvert. Men disse rekrutteringsproblemene er et svært dårlig varsel for partiets fremtidsutsikter.
Les også:
Stadig mer livsfjernt: Landsstyret i KrF sier nei til oljefeltet Wisting
Bestill fra Document forlag:
Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet» her!
Hvis du bare skal kjøpe én bok på nyåret, så la det bli «Mesteren og Margarita».
Bli abonnent og få tilgang til alle våre saker straks de legges ut:
Husk å støtte Document:
