Foto: Terje Pedersen / NTB
Statsminister Jonas Gahr Støre sa i et intervju med NRK Dagsrevyen nyttårsaften at han skulle «snu alle steiner» i jakten på løsninger på strømpriskrisen.
I sin nyttårstale 1. nyttårsdag gjentok han løftet med andre ord og vendinger, men uten konkret innhold – bortsett fra at det skal satses på vindkraft. Da blir det enda mer strøm som kan eksporteres til europeiske land med dysfunksjonell energiforsyning. Til gjengjeld får nordmenn beholde et vanvittig prisnivå og oppleve enda mer ødelagt natur.
Gahr Støre ga i nyttårstalen Russlands president Vladimir Putin skylden for det vanvittige prisnivået på strøm i Norge. Påstanden er helt ut usann. Prisene på norsk strøm steg til himmels lenge før russerne angrep Ukraina i fjor vinter. Å skylde på Putin er en dekkoperasjon, et forsøk på kamuflere strømpriskrisens årsaker.
Når Gahr Støre skal «snu alle steiner», bør han begynne med å snu de steinene som han selv har lagt – i nært fellesskap med Erna Solberg. Ap og Høyre har i 30 år stått skulder ved skulder i omgjøringen av strøm fra å være velferdsgode og industriell forutsetning til å bli en børsnotert handelsvare med markedsbestemte priser.
Det er Støre – og Solberg – som har ansvaret for å innlemme Norge i EU-systemet ACER, et sinnssvakt opplegg hvor EU-land med størst kraftbehov setter prisen for alle land i ordningen. Arbeiderpartiet har dessuten støttet bygging av de kablene som fører strøm ut av landet – og leder europeiske priser inn.
Ap er en pådriver for å elektrifisere oljeinstallasjoner til havs. Da kan gasskraftverk på sokkelen legges ned – og enda mer gass eksporteres for å brennes i andre land. Det gjør godt for klimaregnskapet i Norge, men ikke for de globale CO2-utslippene. Bondevik-regjeringen nektet å la gassen fra Ormen Lange-feltet bli drevet til Storbritannia med gasskraft fra Aukra. Strømmen ble derimot hentet fra det ordinære nettet i Midt-Norge, hvor prisene dermed skjøt i været. Møringer og trøndere måtte ta regningen for myndighetenes politiske nevroser. Det er ok for den norske stat å la Statkraft drive gasskraftverk i Tyskland, men ikke i Norge. Slik gjødsles dobbeltmoralen.
Tallet på nødlidende i Norge er det største i fredstid siden 1935, men Gahr Støres tale var til liten trøst for folk som sliter med å få de økonomiske endene til å møtes. Han avspiste fattigfolk med noen fraser om at det er viktig «at vi står sammen i landet vårt». Det kan trenges når staten ikke lenger står sammen med deg, men er mest opptatt av seg selv.
Statsministeren var opptatt av det han kalte «menneskeskapte klimaendringer». Han omtalte derimot ikke den politikerskapte forverringen av nordmenns levekår. Når mange ikke klarer strømpriser og prisstigning i utakt med lønnsutviklingen, er dette ikke noe som er kommet av seg selv som en slags naturkatastrofe det ikke kan gjøres noe med.
Nyfattigdommen har ikke oppstått av seg selv. Den er politikerskapt gjennom energipolitikken, feil bruk av fellesskapets midler og direkte uvilje mot å løfte de svakeste blant oss. Arbeiderpartiet har forlatt sosialdemokratiet for i praktisk politikk å bekjenne seg til nyliberalismen. Det er markedskreftene som skal bestemme strømprisen, ikke representanter for det folket som eier kraftverkene i fellesskap. Dét er regjeringens syn.
Det norske folk går inn i et nytt år med større usikkerhet for sine levekår enn på tre generasjoner. Dette har nær sammenheng med stortingsflertallets narsissistiske personlighetsforstyrrelser, hvor egne tvangstanker om «det grønne skiftet» former politikken. Strømpriskrisen er en kreftsvulst i samfunnet. Arbeiderpartiets opplegg blir som å behandle kreft med Paracet, mens Høyre forskriver Globoid.
Det hadde vært dekkende for situasjonen om Gahr Støre i nyttårstalen hadde sitert tittelen på den sørafrikanske forfatteren Alan Patons roman «Gråt, mitt elskede land».
Kjøp «Et varslet energisjokk» her!
Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok her og som ebok her!
