Michel Houellebecq og Michel Onfray. Stillbilder: Front Populaire / Facebook.

Anmeldelsen stormoskeen i Paris har gjort av Michel Houellebecq for uttalelser som den berømte forfatteren kom med i sin samtale med filosofen Michel Onfray, er i skrivende stund ikke omtalt av andre norske medier enn Document, men har likevel vekket interesse på Facebook-veggen til Vibeke Knoop Rachline.

Den mangeårige norske Frankrike-korrespondenten reagerte den 21. desember på en leserkommentar under kronikken hun hadde skrevet sammen med førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfolk, Franck Orban, i Aftenposten dagen i forveien, der de blant annet hevdet at uttalelser fra Houellebecq kunne tolkes som oppfordringer til vold, og at både han selv og kompani befinner seg «på kanten av stupet» – en formulering som er resirkulert fra Le Figaro, der den ble brukt på en annen måte enn i Aftenposten.

Den 29. desember spør en av deltagerne i diskusjonen under denne Facebook-posten om ingen har lagt merke til at stormoskeen i Paris har anmeldt Michel Houellebecq.

Første replikk kommer fra Bjørn Kvalsvik Nicolaysen, som er professor ved Institutt for kultur- og språkvitenskap ved Universitetet i Stavanger. «Det er bra dei har gjort dette», skriver han, og det kan vanskelig oppfattes annerledes enn at han støtter moskeens anmeldelse av forfatteren.

Professoren, som mener at det handler om «relativt utvetydige» oppfordringer til vold (kan utvetydigheter være mer relative enn graviditeter?), spør deretter Frankrike-korrespondenten om hun tror det blir noen rettssak mot Houellebecq. Hun er usikker.

Det er uklart om Kvalsvik Nicolaysen håper at Houellebecq blir dømt etter franske lover mot diskriminering, som stormoskeen i Paris beskylder ham for å ha brutt, og han avviser litt bryskt å uttale seg om den saken til Document. Han anser uansett forfatterens uttalelser som «ravgalne og farlege».

Idet Franck Orban går inn i diskusjonen kan det virke som om professoren simpelthen synes at det er bra hvis det kommer en rettslig avklaring i spørsmålet.

Diskusjonen mellom de tre pågår i et halvoffentlig rom, men ikke i mediebildet som kan følges av den norske allmennheten som alle tre i bunn og grunn lever av – der Document altså er alene om å opplyse om anmeldelsen av Houellebecq.

Knoop Rachline, som ikke har delt nyheten med publikum i egenskap av Frankrike-korrespondent eller deltager i debatten om Houellebecq, viser til at Le Mondes nyhet om anmeldelsen er kjent i «Turen», formodentlig ett eller annet internt forum.

Man tar seg i å fornemme at den digitale forsamlingen nærer en viss forakt for dem som har sans for Michel Houellebecq uttalelser. En kritikk av Orban og Knoop Rachlines kronikk som Hege Storhaug har skrevet for HRS, blir nevnt i diskusjonen, men utløser ingen annen reaksjon enn «Ufattelig trist kommentar».

En annen som ødelegger harmonien en smule, er lektor og skribent Sven Røgeberg, som lurer på om Orban og Knoop Rachline egentlig har dekning for det de skrev i Aftenposten.

Kvalsvik Nicolaysen viser ingen påfallende formidlingstrang overfor Røgeberg heller. Les selv, er essensielt professorens beskjed til lektoren.

Det kan med andre ord se ut som om alt er i sin skjønneste orden i Frankrike.

Til dem som ikke vil vente på posten eller Amazons kurér, kan samtalen mellom Houellebecq og Onfray leses i sin helhet på nettet med et ordinært abonnement på Front Populaire, som koster 2,50 euro i måneden uten bindingstid.

Skal tro om noen av deltagerne i diskusjonen på Knoop Rachlines Facebook-vegg egentlig har lest hele samtalen mellom forfatteren og filosofen? Man ser forgjeves etter tegn til det.

– Anmeldelsen av Houellebecq er et angrep på ytringsfriheten

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet» her!