Aldri før i mitt lange arbeidsliv har jeg møtt så mange i sjokk, vantro og forvirring over det plutselige tapet av en av sine kjære, som i 2022. Det var grunnen til at jeg endelig valgte å bli pensjonist på ordentlig. Jeg savner jobben, men ikke tragediene. Dog tenker jeg på dem hver eneste dag.
Logg inn for å lese videre (abonnenter).
Støtt uavhengige nyheter!
Bli abonnentPluss-artikler blir åpnet 48 timer etter publisering. Artikler som er eldre enn to år er forbeholdt abonnenter.
