Oslo 20221221. Norges sentralbanksjef Ida Wolden Bache under et intervju med NTB før jul 2022. Foto: Fredrik Varfjell / NTB

Meningsmålinger forteller sitt tydelige språk: Halvparten venter å få dårligere råd, til dels svært dårligere. 36 prosent av småbarnsforeldre sier de ikke vil klare utgiftene. Men en tredel ser ingen problemer. Der har du Forskjells-Norge, det stiger frem og det skjer under en Ap-regjering.

Den toe sine hender-holdning som regjeringen legger for dagen vil måtte få varige følger ved fremtidige valg. De bryr seg ikke. Prisstigningen skyldes årsaker utenfor deres kontroll. Vi vet det ikke er sant. Staten er søkkrik. Likevel øker den skattene.

Regjeringen er advart, gang på gang. Men det affiserer den ikke. Den har samme holdning som Biden-regimet. Fryser du? Who cares? La dem spise kake.

 – Alle kommer til å merke at det blir et stramt 2023. Ingen slipper unna, sier forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank1 til NTB.

Halvparten av de spurte i en undersøkelse Respons har gjort for banken, svarer at de venter å få dårligere eller mye dårligere råd som følge av skyhøye strømpriser, økte matvarepriser og stigende renter. I løpet av de elleve årene undersøkelsen er blitt gjennomført, er det ikke målt så utbredt pessimisme.

En drøy tredel av deltakerne tror økonomien i året som kommer blir omtrent som før.

– Det er tydelig at nå stålsetter vi oss for et nytt år der vi fortsatt må holde ut høye priser på strøm og mat, samtidig som rentene skal videre opp, sier Gundersen. (NTB)

NRK hadde en måling om matvareprisene. 20 prosent mener de ligger der de bør være. No problem. Dette er den nye lønnsadelen og det nye er at den finnes ikke bare i det private, men også det offentlige der lønninger over en million er blitt vanligere. Med begge i arbeid er det «no problem».

Komforten du da kan bevilge deg gjør at du ikke føler de andres bekymringer og plager. Du kan feriere, bruke hytta som før, gå ut og spise. Mye av denne moroa er det slutt på for den vanlige kvinne og mann.

I denne situasjonen velger regjeringen å halvere alkohol og tobakkvoten i taxfree. Det er en symbolsk, men klar melding: Den som har skal få og den som ikke har skal miste det lille han hadde.

Slik er det nye sosialdemokratiet.

Pessimismen råder i like stor grad hos Nordea. I undersøkelsen de har fått fra YouGov, tror hver fjerde deltaker at de vil få problemer med å betale regningene sine neste år. Blant familier med små barn svarer hele 36 prosent at de kan få problemer med å gjøre opp for seg.

– Det er urovekkende tall som kan føre til en kraftig økning i inkassosaker neste år. Det blir krevende tider fremover. Jeg oppfordrer alle som har det tøft til å ta kontakt med banken, Nav og/eller kreditorene for å få hjelp til å finne en løsning, sier forbrukerøkonom Derya Incedursun i Nordea. (NTB)

Det offentlige velferdssystemet er ikke beregnet på alle de som nå ikke vil klare å få endene til å møtes. Det vil stille Nav overfor helt nye problemer. Vi er redd svaret blir: Enhver får klare seg som best han kan. Slik er det nye Forskjells-Norge. Det er ingen solidaritet.

Denne utviklingen har vært underveis lenge, men lav rente og lav prisvekst har skjult den. Nå eksploderer problemene og mediene dekker over for Støre: Det er ikke Putin som har skapt inflasjonen i Vest. Det er Bidens vanvittige pengebruk. Nylig vedtok Kongressen nye 1.700 milliarder dollar til alle mulige formål, deriblant forsvaret og Ukraina. Demokratene legger inn programmer som sørger for at de kommer til å vinne fremtidige valg. Norske medier synes det er bra og forsvarer det systemet som har instrumentalisert staten, rettsvesenet, og dannet en korporativ stat. Norske medier reagerer ikke for Europa er inne i samme utvikling.

Det blir vanskeligere å nå frem. Mediene vil ikke beskrive at elendigheten er skapt med viten og vilje. Noen ofrer befolkningens interesser.

Bekymringen er ikke uberettiget, skal vi tro prognosene. Det ligger an til å bli nok et år med høy prisvekst, stigende renter og ytterligere redusert kjøpekraft. Krigen i Europa raser, flere europeiske land går mot resesjon, USA venter svakere vekst og i Kina er covid fortsatt en betydelig negativ faktor.

– Vi går inn i et år hvor geopolitikk, energikrise og opprustning i Nato vil prege økonomien globalt og derfor i stor grad også norsk økonomi, sier økonomiprofessor Hilde C. Bjørnland ved BI. (NTB)

Det er lett å forklare når man kan ramse opp krise på krise. Men hun unngår å sette ord på hvem som har skapt dem. Politikere og medier har adaptert samme holdning: Ansvarsfraskrivelse. Det er ikke deres skyld.

Mediene snakker ned inflasjonen i USA og har et halvt års tid sagt at inflasjonen har nådd toppen og at renten vil falle i 2023. Nå er perspektivet justert og normaliseringen utsatt. Etter å ha benektet at USA er på vei inn i resesjon slås det nå fast som et anerkjent faktum.

Norge er ikke alene i verden. Det som rammer handelspartnerne våre, vil uunngåelig også ramme Norge og norsk økonomi, påpeker hun. Det blir en vanskeligere balansegang å få ned inflasjonen uten å bidra til økonomisk resesjon. Nå er inflasjonen hovedbekymringen i sentralbankene i USA og Europa, og de signaliserer at renten fortsatt skal opp. Det kan bli vanskelig for Norges Bank å stå imot, sier Bjørnland

Dermed vil renten også for vanlige kunder blitt satt opp, men det er ikke sentralbankens skyld. Den er tvunget.

Sentralbanken kan bli tvunget høyere enn den signaliserte rentetoppen på rundt 3 prosent neste år.

– Jeg frykter at de andre sentralbankene vil fortsette å sette opp renten. Da blir det vanskelig for Norges Bank å ikke følge etter, fordi for stor rentedifferanse vil svekke kronekursen, noe som isolert sett fører til høyere prisvekst på det vi kjøper fra utlandet, sier Bjørnland. (NTB)

Dette er ikke politikk, det er ansvarsfraskrivelse. Er det noen som har økonomisk handlefrihet så er det den norske staten. Men den vil ikke bruke penger på borgerne. Det har den signalisert ettertrykkelig. I det nye skatteutvalget heter det at du skal skattlegges for fordelen av å bo i egen bolig.

Opplagte sammenhenger ignoreres. Hvis folk kommer til å blø så kraftig som det ligger an til, vil det selvsagt ha konsekvenser for fastlandsøkonomien: Hvor mange restaurant-, kino-, skiheis, frisørbesøk, klær, hotellovernattinger og ferieturer blir det med disse utsiktene?

Likevel sier Thomas von Brasch i Statistisk sentralbyrå (SSB):

– Det blir nok verre før det blir bedre. Men vi venter ikke resesjon eller noe økonomisk tilbakeslag for norsk økonomi. Det blir svak vekst framover, men norsk økonomi kommer til å være konjunkturnøytral neste år, noe som betyr at Fastlands-BNP vil være på et nær normalt nivå, sier von Brasch til NTB.

Selv om det blir traurig, er han ikke med på at 2023 blir et annus horribilis for folk og næringsliv – med stigende arbeidsledighet, fall i boligprisene og lavere vekst. Vi kommer nok til å unngå de mer katastrofepregede scenarioene andre prognosemakere beskriver, mener von Brasch. (NTB)

Også SSB-forskeren har lagt seg til det forblommede terapispråket som har spredt seg som ugress: Folk opplever at de har dårlig råd. Kanskje de opplever at de fryser også?

– Det er et veldig sammensatt bilde. Mange opplever å ha det tøft fordi prisveksten er veldig høy. Og hvis man ser på utviklingen i reallønna, så går den kraftig ned i år og ser ut til å falle også neste år. Så selv om mange har jobb og arbeidsledigheten er lav, så har de likevel beskjeden inntektsutvikling på kort sikt, sier han. (NTB)

Folk må for all del ikke forstå at de blir lurt.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bach er flink pike. Hun helgarderer. Hun tror ikke det blir noen hard landing, men holder døren åpen for at uventede ting kan skje. Hun ignorerer fullstendig at mektige krefter har rottet seg sammen for å legge om både samfunn og økonomi i en retning hvor de er unndratt demokratisk kontroll. Pandemien var et varsel.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache uttaler seg som vanlig i forsiktige ordelag og vokter seg for å komme med uttalelser som kan oppfattes som nye signaler om pengepolitikken. Renta skal mest sannsynlig opp med minst 0,25 prosentpoeng neste år og ligge på rundt 3 prosent gjennom året – hvis det ikke kommer hendelser som gjør at økonomien ikke utvikler seg som sentralbanken har sett for seg.

– Det er større usikkerhet rundt prognosene nå enn normalt, poengterer sentralbanksjefen.

En styringsrente på rundt 3 prosent betyr en gjengs boliglånsrente på oppunder 4,5 prosent. (NTB)

Sentralbanksjefen sminker situasjonen. Det kunne hun spart seg. Hun kunne gitt et realistisk bilde, ikke skjønnmaling. Mange vil få problemer på 4,5 prosent. Men det stopper ikke der.

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok her og som ebok her!

Kjøp e-boken av Kent Andersen her!

Hvis du bare skal kjøpe én bok før jul, så la det bli «Mesteren og Margarita».

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet» her!