Avsløringene av Russiagate i 2016 la overhodet ingen demper på at etterretningstjenestenes, FBIs og justisdepartementets illegitime maktutvidelse. Avsløringene av en stat i staten gjorde folk rasende. De ville ha et oppgjør. Det kom aldri. I stedet ble Trump utmanøvrert.

Hvis valget i 2020 hadde vært så rent som de påstår hadde aldri Demokratene og mediene trengt å kjøre 6. januar-gasspedalen helt i bånn. De frykter et comback hvor alle de begravde hundene kommer frem. Det kan de ikke tillate. Derfor vil kampen bli mer hensynsløs enn noen gang.

Twitter Files viser hvor dypt sikkerhetsstaten har infiltrert og er blitt integrert i Big Tech. De har skapt et monster som aldri tenker gi fra seg makten.

I realiteten fungerer ikke lenger USA etter forfatningen. Når Demokratene vil ha endret hevdvunne prosedyrer som antall høyesterettsdommere, valgmenn og representanter i Kongressen er det uttrykk for at de har skapt et nytt USA. Da er det bare naturlig at styresettet også endres formelt.

Systemskifte

Det verste for vår egen del er at dette er merkbart også hos oss. Følelsen av å være utsatt for en konstant kampanje gjennom mediene som totalt har endret karakter. Matt Taibbi, en av journalistene som presenterte Twitter Files, beskriver en følelse som har meldt seg de siste ti årene:

Sometime in the last decade, many people — I was one — began to feel robbed of their sense of normalcy by something we couldn’t define. Increasingly glued to our phones, we saw that the version of the world that was spat out at us from them seemed distorted. The public’s reactions to various news events seemed off-kilter, being either way too intense, not intense enough, or simply unbelievable. You’d read that seemingly everyone in the world was in agreement that a certain thing was true, except it seemed ridiculous to you, which put you in an awkward place with friends, family, others. Should you say something? Are you the crazy one?

En gang i det siste tiåret begynte mange mennesker – jeg var en – å føle seg frarøvet følelsen av normalitet av noe vi ikke kunne definere. I økende grad klistret til telefonene våre så vi at versjonen av verden som ble spyttet ut på oss fra dem virket forvrengt. Publikums reaksjoner på ulike nyhetshendelser virket uklare, enten altfor intense, ikke intense nok eller rett og slett utrolige. Du hadde lest at alle i verden tilsynelatende var enige om at en bestemt ting var sann, bortsett fra at det virket latterlig for deg, noe som satte deg på et vanskelig sted med venner, familie, andre. Bør du si noe? Er du den gale?

Vi har hatt den samme følelsen lenge. At offentligheten er blitt et merkelig sted, et speilkabinett der det er vanskelig å si hva som er hva: Avgjøre om en historie er hva den utgir seg for.

For de av oss som fulgte med på Russiagate ga avsløringene av samarbeidet mellom FBI, justisdepartementet, CIA, Fusion GPS, advokatfirmaet Perkins Coie og alle firmaene de engasjerte, en følelse av fast grunn under føttene. Avsløringene lot en historie tre frem som var konsistent og logisk. Operasjon Crossfire Hurricane skulle hindre at Trump ble president. Da han likevel ble valgt gikk operasjonen over til å undergrave ham innenfra.

Det vi nå ser tre frem er noe mye mer omfattende: Et systematisk forsøk på å forvirre og villede borgerne på en måte som utnytter deres beste instinkter. Vi kjenner det godt fra norske medier som spiller på de samme følelser. Du er vel god? Du vil vel tilhøre den riktige siden?

Det avhenger av hvem som bærer våpen

Kampen mot våpen er en slik test. Demokratene utnytter hver eneste hendelse til å kreve inndraging og forbud mot våpen.

Men samtidig driver føderale myndigheter og ruster opp sine egne etater. USA har 187.000 Marines. Men den hæren føderale myndigheter har bygget opp er større og den er rettet inn mot landets egne borgere.

A report issued last year by the watchdog group Open The Books, “The Militarization of The U.S. Executive Agencies,” found that more than 200,000 federal bureaucrats now have been granted the authority to carry guns and make arrests – more than the 186,000 Americans serving in the U.S. Marine Corps. “One hundred three executive agencies outside of the Department of Defense spent $2.7 billion on guns, ammunition, and military-style equipment between fiscal years 2006 and 2019 (inflation adjusted),” notes the report. “Nearly $1 billion ($944.9 million) was spent between fiscal years 2015 and 2019 alone.”

The watchdog reports that the Department of Health and Human Services has 1,300 guns including one shotgun, five submachine guns, and 189 automatic firearms. NASA has its own fully outfitted SWAT team, with all the attendant weaponry, including armored vehicles, submachine guns, and breeching shotguns. The Environmental Protection Agency has purchased drones, GPS trackers, radar equipment, and night vision goggles, and stockpiled firearms.

En rapport utstedt i fjor av vakthundgruppen Open The Books, «The Militarization of The U.S. Executive Agencies», fant at mer enn 200 000 føderale byråkrater nå har fått autoritet til å bære våpen og foreta arrestasjoner – mer enn de 186 000 amerikanerne som tjenestegjør i det amerikanske marinekorpset. «Hundre og tre utøvende byråer utenfor forsvarsdepartementet brukte 2,7 milliarder dollar på våpen, ammunisjon og militærutstyr mellom regnskapsårene 2006 og 2019 (inflasjonsjustert),» bemerker rapporten. «Nesten 1 milliard dollar (944,9 millioner dollar) ble brukt mellom regnskapsårene 2015 og 2019 alene.»

«Vakthunden» rapporterer at Department of Health and Human Services har 1300 våpen inkludert en hagle, fem maskinpistoler og 189 automatiske skytevåpen. NASA har sitt eget fullt utstyrte SWAT-team, med alle tilhørende våpen, inkludert pansrede kjøretøyer, maskinpistoler og hagler. Miljødirektoratet har kjøpt inn droner, GPS-trackere, radarutstyr og nattsynsbriller og lagret skytevåpen.

Hva skal NASA med et SWAT-team?

Det er på denne bakgrunn forslaget om å rekruttere 87.000 nye skatteinnkrevere med rett til å bære våpen, får en mørkere betydning. Det inngår i et mønster. Forslaget er vedtatt, men kan bli omstøtt av den nye Kongressen.

Før rustet USA seg til å føre krigen utenlands. Nå ruster den føderale regjeringen seg til å føre «krig» innenlands, mot sin egen befolkning.

Det er mønsteret som forteller om hensikten bak opprustningen: Det finnes ingen data over hvor ofte og i hva slags tilfeller føderale tjenestemenn bruker våpen. Tenk på politiet: De har kroppskameraer som registrer alt de gjør. Etter en dramatisk hendelse blir som regel filmen offentliggjort. En politimann har således offentligheten på skulderen hele tiden.

Hvordan er det med de over 100 føderale organene som er bevæpnet og har rett til å arrestere folk?

More than a hundred executive agencies have armed investigators, and apparently no independent authority is monitoring or tracking the use of force across the federal government.

Mer enn hundre utøvende byråer har væpnede etterforskere, og tilsynelatende er det ingen uavhengig myndighet som overvåker eller sporer bruken av makt på tvers av den føderale regjeringen.

Demokratene og deres støttespillere slapp løs en veritabel storm mot politiet etter at George Floyd døde. Men de er tause om den nye føderale hæren som reiser seg. Hvorfor? Fordi det er de som kontrollerer den.

“I would be amazed if that data exists in any way,” said Trevor Burrus, a research fellow in constitutional and criminal law at the libertarian Cato Institute. “Over the years of working on this, it’s quite shocking how much they try to not have their stuff tracked on any level.” (…)

According to Burrus, recent history helps explain the militarization of the federal government – “This is 20 years of the war on terror, with the production of an excessive amount of access to weaponry,” he says.

«Jeg ville bli overrasket om disse dataene eksisterer på noen måte,» sa Trevor Burrus, en stipendiat i konstitusjonell og strafferett ved det libertariske Cato Institute. «I løpet av årene med å jobbe med dette, er det ganske sjokkerende hvor mye de prøver å ikke spore tingene sine på noe nivå.» (…)

Ifølge Burrus hjelper nyere historie med å forklare militariseringen av den føderale regjeringen – «Dette er 20 år med krigen mot terror, med produksjon av en overdreven mengde tilgang til våpen,» sier han.

Generalinspektører med makt

USA har noe de kaller Offices of Inspectors General. Under gjennomgangen av FBI og Justisdepartementets håndtering av Russiagate kalte vi dem ombudsmenn. Michael Horowitz het mannen som gransket Russiagate. Mediene påpekte at han ikke hadde makt til å reise sak. Det lød som en Inspector General var en slags riksrevisjon for ulike etater.

Men det viser seg at disse Inspector General har fått væpnede agenter. De er slett ikke så maktesløse som mediene ga inntrykk av Det er 24 av dem. De oppsto som så mye annet etter 9/11:

The Homeland Security Act of 2002 extended law enforcement authority to special agents of 24 Offices of Inspectors General in agencies throughout the government, with provisions to enable other OIGs to qualify for law enforcement authority.

Homeland Security Act av 2002 utvidet rettshåndhevelsesmyndighet til spesialagenter fra 24 kontorer for generalinspektører i byråer i hele regjeringen, med bestemmelser som gjør det mulig for andre OIGer å kvalifisere seg for rettshåndhevelsesmyndighet.

Ett av generalinspektoratene er det amerikanske Jernbaneverkets pensjonsstyre. Hvorfor trenger de væpnede agenter med rett til pågripelse?

even obscure agencies such as the U.S. Railroad Retirement Board’s Office of Inspector General now have armed federal agents.

selv obskure byråer som U.S. Railroad Retirement Board’s Office of Inspector General har nå væpnede føderale agenter.

Mye av regelverket i offentlig forvaltning er laget av byråkratiet selv gjennom forskrifter. Forskriftene har lovs kraft. I USA står vi en situasjon der føderale organ har makt til å lage sine egne lover og håndheve dem med væpnet makt. Ett av dem er Miljøverndirektoratet.

Federal agencies doing their own criminal investigations raises important constitutional and civil rights questions. Last year, the EPA raided a number of small auto shops across the country for allegedly selling equipment that helped car owners circumvent emissions regulations.

“It was 12 armed federal agents, and they had little EPA badges on and everything,” John Lund, the owner of Lund Racing in West Chester, Pennsylvania, told the Washington Examiner. The EPA did not respond to a request for comment.

Føderale byråer som gjør sine egne kriminelle etterforskninger reiser viktige spørsmål om konstitusjonelle og sivile rettigheter. I fjor raidet EPA en rekke små bilbutikker over hele landet for angivelig salg av utstyr som hjalp bileiere med å omgå utslippsbestemmelsene.

«Det var 12 væpnede føderale agenter, og de hadde små EPA-merker på og alt,» sa John Lund, eieren av Lund Racing i West Chester, Pennsylvania, til Washington Examiner. EPA svarte ikke på en forespørsel om kommentar.

Det amerikanske miljøverndepartementet var i ferd med å utvide sin makt til Greta Thunberg-nivå: Hvis alt handler om miljø og klima vil det knapt være noen sider av menneskelig virksomhet som ikke kan underlegges kontroll. Men EPA fikk klippet klørne i høyesterett: Det forsøkte å tilrane seg for mye makt. Men modus operandi var åpenbar: Maktpretensjoner og kapasitet til å oppfylle den. Vilje finnes i rikt monn.

Men når føderale etater skal skrive sine egne lover kolliderer det med forfatningen og rettsprinsippene.

While it’s hardly a new complaint that federal bureaucracies are overstepping their rulemaking authority, the idea that executive agencies are broadly empowered to effectively create their own laws and go out and enforce them with armed federal agents is another matter.

Selv om det neppe er en ny klage på at føderale byråkratier overskrider deres regelverksmyndighet, er ideen om at utøvende byråer i stor grad har fullmakt til å effektivt lage sine egne lover og gå ut og håndheve dem med væpnede føderale agenter.

Offentlig byråkrati liker makt og hvis de kan utøve den uten innsyn, er de usårbare. Det øker maktlysten både hos mennesker og etatene. Det vil over tid tiltrekke seg en egen type mennesker.

Biden-regimet har ikke sparket en eneste leder. Leder for Department for Homeland Security, Alejandro Mayorkas, og FBI-sjef Christopher Wray er tatt for å bryte retningslinjene og avgitte løfter gang på gang. I stedet for avgang belønnes FBI med nytt hovedkvarter til fem milliarder. Det kommer etter avsløringen av massivt maktmisbruk. Signalet fra en samlet Kongress er ikke til å misforstå: Det er ros for vel utført arbeid.

Det er påfallende: De samme kreftene som gikk inn for defund the police, har ingen skrupler med å bygge en sikkerhetsstat rettet mot sivilbefolkningen.

“So many of the regulations that can be enforced at the point of a gun have almost nothing to do with what people would normally call dangerous crime, that would be the kind of thing where you might want armed agents there,” said Burrus.

«Så mye av regelverket hvor det nå gis adgang til å bruke våpen har nesten ingenting å gjøre med det folk normalt vil kalle farlig kriminalitet,» sa Burrus.

Utviklingen er den samme i Europa: Folk herses med og får stadig nye begrensninger tredd ned over hodet. Først var det pandemi, nå er det energikrise. Alt gjør befolkningen «mør» og lydig. Da trengs ingen væpnede håndhevere. Forskriftene og umyndiggjøringen er den samme. Og overvåkingen. Og sensuren.

Den snakkes det ikke lenger om. Mediene i både USA og Europa har bestemt seg for å tie Twitter Files ihjel.

Det er som å proklamere at tyranniet allerede er et faktum.

More federal bureaucrats than U.S. Marines authorized to carry weapons

Report found more than 200,000 federal bureaucrats have been granted authority to carry guns and make arrests.

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok her og som ebok her!