I tråd med sedvanen vier NRK kongefamilien en smule oppmerksomhet i julehøytiden, og i et intervju med statskringkasteren deler kong Harald sine tanker om utviklingen i inn- og utland, fremfor alt Ukraina-krigen og prisstigningen.
Hans majestet finner det pussig nok «absurd» at det er krig i Europa, melder NTB:
– Det er jo helt absurd egentlig at vi har en krig i Europa i 2022, sier kongen i NRKs TV-program «Året med kongefamilien».
Programmet sendes på kvelden andre juledag, men allerede første juledag viste NRK noen klipp i Dagsrevyen. Blant annet kommenterer kongen Ukraina-krigen:
– Det er det siste jeg tenkte på at kunne skje. Jeg trodde vi hadde lært, men det har vi tydeligvis ikke, sier kongen.
I utgangspunktet er det litt vanskelig å forstå hvorfor krig i Europa i 2022 var så utenkelig for kongen.
Selvfølgelig er verdensdelen rystet av det store tapet av menneskeliv på grunn av Russlands invasjon av Ukraina og alle vanskelighetene som følger i kjølvannet av den. Men det er et velkjent faktum at det har pågått en lavintensitetskrig i dette området siden 2014, da Russland annekterte Krim-halvøya fra Ukraina. Gikk det under radaren? Var det utenkelig at konflikten kunne eskalere?
Statsoverhoders og statsmenns jobb nummer én er å skue etter skyer i horisonten og tenke over hva som kan gå virkelig galt. Krig og konflikt er det første man skal ha i mente. Av en eller annen grunn har altså kong Harald tenkt at den saken var på stell.
I så fall har han kanskje tenkt at vår del av verden har gjort store fremskritt siden hans egen kongegjerning startet for litt over tredve år siden. Kong Haralds ti første år på tronen sammenfalt nokså nøyaktig i tid med en rekke blodige kriger på grunn av oppløsningen av Jugoslavia.
Kongen synes av en eller annen grunn å tro at menneskeheten eller vår del av verden på en eller annen måte har blitt bedre, som om ikke de menneskelige skavanker var like tilstedeværende nå som før – eller som om vår del av verden hadde blitt en lykkelig øy på planeten.
En utopi, altså. Men utopi er en katastrofal tilnærming til utenrikspolitisk tenkning.
Men den er neppe så mye bedre til innenrikspolitisk bruk. Det har jo lenge vært sånn at innenrikspolitikken må ta utenrikspolitiske hensyn og omvendt – en konsekvens av at omverdenen har flyttet inn og tatt seg til rette, mens våre ledere har flyttet mentalt ut og latt seg instrumentalisere.
Kanskje det er en lignende fremskrittsoptimisme som får kongen til å tro at landet han symboliserer, på veldig kort tid er blitt noe helt annet enn det var, nærmere bestemt et verdirelativistisk, flerkulturelt og klimavennlig paradis der ens bakgrunn og historie ikke lenger teller.
Det nye Norge, det nye Europa, den nye energiforsyningen – alt dette er uansett ideologiske mål, som noen av oss andre også vil kalle utopier på linje med det nye mennesket. Utopier går som regel gæernt, men nå er det altså flust av dem i horisonten.
Kjøp e-boken av Kent Andersen her!
Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet» her!