John Martin Johansen 
«Julebukk. Hva er det?» spør P3s programleder Nathan «Nate» Kahungu midt i morgenrushet.
Han er en av mange i det «nye» Norge som ikke er kjent med det som nå oppfattes som gammeldagse juletradisjoner.
Kahungu kan fortelle at julebukk er en tradisjon som er helt ny for ham. Hos ham har ingen av ungene i nabolaget ringt på døra med røde kinn, lusekofte og nisselue og sunget en lavmælt og litt skingrende versjon av «På låven sitter nissen», skriver Dagsavisen.
Julebukk er for lengst historie de fleste steder. Tradisjonen stammer fra både førkristne og kristne skikker, det vil si germanske og norrøne forestillinger, kirkelige markeringer og senere bondetradisjoner.
Etter hvert har tradisjonen med «å gå julebukk» utviklet seg til en lek for barn som kler seg ut i romjula, på nyttårsaften eller 13. dag jul (helligtrekongersdag).
Barna går fra dør til dør, synger julesanger og får godteri, julekaker, saft og brus som belønning.
– Jula er vår eldste og mest tradisjonsrike høytid, men den har samtidig alltid vært i endring, sier Geir Thomas Risåsen ved Folkemuseet. Han er Norges eneste julekonservator, og har fordypet seg i juletradisjonene som kom og gikk.
En av de største endringene i måten nordmenn feirer jul på, er faktisk når feiringen finner sted.
– Den yngre generasjonen vil se undrende på deg om du sier du feirer jul til 13. januar. Hallo, hvilken planet er du fra? Men det som har skjedd i Norge, er en forskyving av jula, sier Risåsen.
Den nordiske jula er en tretrinnsrakett, med adventstid, julehøytid og romjul som tradisjonelt varer til 13. dag (6. januar) eller 20. dags jul (13. januar).
– Det siste store juleselskapet jeg holder, er 11. januar. sier julekonservatoren.
Tradisjonen med å få inn både juletre og julerødt i adventstiden, kom først på 2000-tallet, og kommer fra USA.
Mor i huset baker ikke lenger mange forskjellige typer kaker til jul.
Foto: Heiko Junge / NTB
Risåsen holder derimot på nordiske tradisjoner, så hos ham kommer det verken en julenisse eller julekrybbe innenfor døren før 23. desember.
– Adventstiden er den største forskjellen på amerikansk og europeisk jul. Da reformasjonen kom på 1500-tallet, tok lutheranerne med seg adventstradisjoner fra katolsk tid. Engelskmenn fra anglikansk kirke, på den andre siden, droppet adventstiden. Den amerikanske julefeiringen er tuftet på anglikansk tradisjon, og de går altså rett fra Thanksgiving i november til jul, sier han.
Den første norske adventskalenderen kom i 1947, forklarer Risåsen.
Risåsen synes det er trist at adventstiden overskygges av jul, og at romjula avkortes.
– Når man drar på drøssevis av julebord, er jeg forspist på ribbe i midten av desember. Da smaker ikke ribba like godt på julaften. Og når man vasser rundt i stivpynta gater i november og desember, er jeg sliten av jula når den endelig kommer. Da er noe av gleden over høytiden brukt opp for meg.
Risåsen synes det er synd at samfunnet rundt gjør det stadig vanskeligere å holde på de nordiske juletradisjonene.
– Andre må få gjøre det de vil, men jeg må også få beholde det jeg forbinder med jul.
Som eksempel trekker han fram Oslo kommune, som henter inn juletreet før 13. dags jul.
– I enkelte miljøer blir jeg en einstøing og raring som holder på jula lenger enn de gjør, fordi vi holder på forskjellige tradisjoner, sier han.
Julebukk var en selvsagt romjulsaktivitet for både voksne og norske barn, og kan spores tilbake til 1500-tallet.
– Tidligere var det voksne som gikk, først utkledd som bukker. Julebukken skulle være et skremmende vesen, og mottakeren skulle lure på hvem søren det var som kom på døra nå. For å få julebukken til å gå, skulle man kvittere ut med å servere et eller annet. Senere skulle man kle seg i eldre tøy, og deretter som små nisser. På 1960-tallet brukte man faktisk plastmasker, og ga brus til ungene og en dram til de voksne.
En annen tradisjon som mer eller mindre har dødd ut, er ølbrygging. Det er egentlig en av de eldste juletradisjonene vi har, og den var faktisk lovpålagt fram til reformasjonen.
– Min mor brygget øl til jul, for det gjorde bestemor før henne, og oldemor før det igjen. Første gang ordet «jul» omtaltes i norske skrifter var faktisk da Harald Hårfagre drakk «jul», som betyr å drikke øl til jul, sier Risåsen, og legger til:
– I dag går mange ungdommer på fest 1. juledag. Det ville vært helt utenkelig for 20 år siden!
Kjøp e-boken av Kent Andersen her!
Hvis du bare skal kjøpe én bok før jul, så la det bli «Mesteren og Margarita».
Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet» her!
Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!
