– En halv million er fattige, tjener 250.000, skriver Hans Rustad på Document.

563.500 personer, eller 10,7 prosent av befolkningen, hadde i 2021 en inntekt på 251.600 kroner eller lavere. Det viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Det er uklart om Document er den eneste avisen som har skrevet om Statistisk sentralbyrås (SSB) nye rapport som kom ut den 21. desember. Et Google-søk gir ingen resultater eller overskrifter fra landets største aviser om en halv million fattige. Om de skulle skrive om det, ville de nok velge sine overskrifter med omhu. Som SSBs «Færre med lavinntekt.»

Jeg leser kommentarene under Hans’ artikkel og kjenner på samme frustrasjon som leserne. EnSmuleFrustrert skriver at politikerne står der og gauler om at vi er «verdens beste og rikeste land å leve i» – mens de styrer (og har «reformert») folk inn i fortvilelse og fattigdom.

Kommentaren får meg til å tenke på hvordan norske medier flittig produserer negativt ladede rapporterer om samfunnsproblemene i USA – også om fattigdommen. Vi ville for eksempel aldri funnet sensasjonelle overskrifter om fattigdommen i Norge som Aftenpostens «Enorme forskjeller i USA: Vokser du opp i sør, er risikoen stor for at du får en tøffere barndom».

Den var publisert i 2020, men er like relevant i dag. – Ny rapport avslører enorme forskjeller i barns oppvekstsvilkår i USA, skriver Julie Berg Melfald:

– Amerikanske Jennifer Leigh Bailey, professor i statsvitenskap ved NTNU, sier at det er ingen overraskelse at man finner store forskjeller på disse faktorene innad i USA. Slik har det vært lenge.

– Det er en tragedie. Det er helt avgjørende at barn får en god start på livet. Et samfunn hvor en stor andel barn sliter, vil skape problemer også for samfunnet på sikt.

Dere har én jobb, norske myndigheter

Kanskje det er en enda større tragedie at i landet hvor politikerne står der og gauler om at vi er verdens beste og rikeste land å leve i, så er fattigdommen på nesten likt nivå som USA. I et land med rundt 350 millioner mennesker vs. Norges 5 millioner. Femti delstater vs. ett land. Norske myndigheter har altså ett land å holde styr på, og de klarer ikke en gang den ene jobben de har. For de er travelt opptatt med å redde hele verden.

Ser vi på tallene fra 2020, så var det 37 millioner fattige mennesker i USA. det betyr at fattigdomsraten for 2020 var 11,4 %, bare 0,5 % høyere enn i Norge. Tas det hensyn The Supplemental Poverty Measure, som er kontantinntekt pluss offentlige ytelser som matkuponger og boligstøtte, ligger nivået på 9,2 %. Betydelig lavere enn verdens rikeste land.

Som i Norge regnes fattigdom ut ifra den føderale regjeringens offisielle fattigdomsgrense – som for en familie på fire er rundt 25.700 dollar; circa 257.000 kroner.

I motsetning til Norge har USA sett en drastisk nedgang i fattigdom de siste tiårene, spesielt blant barn. En forbedring i arbeidsledigheten, spesielt blant enslige mødre, og minstelønnslover på statlig nivå, har bidratt til en nedgang på 59 % i barnefattigdom fra 1993 til 2019.

I Norge har barnefattigdommen økt med 26 % siden 2020, skrev Finanssenteret om barnefattigdom i Norge i 2022. Over 115.000 barn vokser opp i familier med lav inntekt og overgår nå fattigdommen blant voksne, i både antall og vekst.

USA-forsker påstår fattigdom i USA er et republikansk problem

Aftenposten siterer også seniorforsker Hilmar Mjelde som trekker frem at det sørøstlige USA styres av konservative republikanere: – Her står fagforeningene svakere. Dette fører blant annet til dårligere velferdsordninger, forklarer han.

Kommentaren til Mjelde er ikke uventet, og selv om jeg ikke er klarsynt, visste jeg før jeg hadde lest artikkelen at den ville bli vinklet til at det er et republikansk problem – for så forutsigbar er norsk presse. Dét er et problem.

Men et enda større problem er at det Mjelde sier, ikke stemmer. Av de ti delstatene Aftenposten har listet som de verste å vokse opp i, er det et sammensurium av republikanske og demokratiske stater. De tre som topper listen, er alle demokratisk styrte stater: Louisiana, Mississippi og New Mexico.

Mjelde trekker fram at områder med en høy andel av mennesker med afroamerikansk og latinamerikansk bakgrunn får noen av de dårligste resultatene. Det overrasker ham ikke spesielt at mange afroamerikanere er av de fattige. For historisk har den svarte befolkningen vært en underklasse, sier han. I dag består denne underklassen også av millioner av fattige og udokumenterte innvandrere fra Latin-Amerika, forklarer seniorforskeren.

Ville Mjelde innrømmet at norske myndigheter og politikere med sitt vanstyre har prestert å lage sin egen underklasse i verdens rikeste land?

– Flere fattige barn i Norge – øker mest blant innvandrere, skrev VG i fjor. 115.000 barn vokser i dag opp i fattigdom i Norge. Over halvparten har innvandrerbakgrunn.

563.500 færre kunne gått sultne i Norge

Aftenposten avslutter med et sitat fra Redd Barna:

– Hvis hvert fylke [delstat] hadde beskyttet og sørget for sine barn på samme måte som fylkene på toppen av listen, ville 3,5 millioner færre barn gått sultne, det ville vært 130.000 færre tenåringsfødsler i året og 15.000 færre barn ville dødd i USA hvert år, skriver organisasjonen i en pressemelding.

Hvor mange færre barn og voksne hadde gått sultne i Norge hvis myndighetene hadde beskyttet og sørget for sine egne? kan vi spørre. EnSmuleFrustrert synes det er merkelig at ikke flere reagerer på den endeløse milliardbruken på bistand og innvandring, og skulle ønske kronprinsessen hadde hatt mot selv til å si at dette skal ikke gå an i et rikt land som vårt!

Aftenposten og USA-eksperter ser ut til å vite svarene på hvordan de skal takle fattigdom i USA. Kanskje burde de, sammen med resten av Norges største medier, politikere og myndigheter, heller hatt mot nok til å si at dette skal ikke gå an i et rikt land som vårt.

Det har de nok ikke. Da er det bedre å sette søkelys på elendigheten i USA.

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok her og som ebok her!