Over Dragseidet går også en gammel vei. Den tillå det grunneierne i området å vedlikeholde på vår og høst. For den som søker å forstå nordmenn, og spesielt kystkulturen, anbefales det å gå denne veien. Underveis bør en grunne over at dette er et hardt land som tar livet av den ubetenksomme og den som ikke evner å samarbeide bredt. Veien ble bygd for å gjøre det lettere å frakte gods over eidet for å unngå å måtte ro eller seile rundt Stadlandet i dårlig vær. Bunnforholdene der ute og eksponeringen for vær gjør sjøen veldig stygg for små båter. For dagens større fartøyer og med moderne værmelding er det ikke noen sak. Men vi skal ikke mer enn 80 år tilbake før passeringen av Stad kunne innebære høy risiko. Akkurat som med Hustadvika og andre eksponerte steder med vanskelige bunnforhold.
Tilbake til at Norge er et hardt land. For det er et faktum. Å overleve her oppe er ikke for hvem som helst hvis en beveger seg utenfor det moderne samfunns trygghet. Vår natur er bokstavelig talt livsfarlig. Ikke bare er det lett å havne i terreng som gjør at en faller og omkommer. Men vårt kalde klima og brå værskifter gjør at en kan bli våt og omkomme ganske raskt av nedkjøling hvis en har noen timer ned til hus eller bil og en ikke er vant til det. Vi er også omgitt av vann. Vann som i løpet av få minutter kan endre karakter totalt fra å være speilblankt til å være opprørt. Er en da ute i liten båt, kan det ende med forferdelse. Tåka kommer brått, og isen er sjelden trygg ute langs kysten. Nordmenn flest kjenner farene i sine nærområder, så vi er vant til å håndtere dem. Men fremmede er utsatt.
Hvis en ser dette i sammenheng med tidligere tiders avhengighet av selvberging via fiske, jakt og jordbruk, er det åpenbart at det krevde sitt av folket for å trives og vokse her oppe. Der ligger nok kimen til kollektivismen og den politiske korrektheten blant nordmenn. Vi er vant til å måtte tolerere og samarbeide med hverandre for å overleve her oppe, og det ligger i kulturen vår fortsatt. Derfor aksepterer så mange å la seg hundse med av folk som aldri har gjort en egen fysisk innsats, aldri utsatt seg for personlig risiko på vegne av fellesskapet og som utbytter Norge.
Vår fortid, som har gjort oss til hva vi er, blir stadig forsøkt gjort mer usynlig og irrelevant. Den må glemmes for at et nytt «forjettet land» skal kunne bygges av disse folkene som har samme visjon som kommunistene. Problemet deres er at kultur ikke endres på noen få tiår. Selv ikke med dagens voldsomme mediemakt og politisk makt som dyttes inn på befolkningen i alle kanaler inklusive sosiale medier. Derfor står vi nå i en voldsom konflikt som bare vil bli verre fremover.
Hvis du bare skal kjøpe én bok før jul, så la det bli «Mesteren og Margarita».
