Tajik har vokst opp i et muslimsk hjem og bærer fortsatt troen med seg.

For Tajik er Allah en tilstedeværelse i livet, skriver Vårt Land.

Før en debatt eller et arrangement pleier hun rituelt å si for seg selv «Bismillah al-rahman-al-rahim», noe som betyr «i Allahs navn, den mest barmhjertige og mest nådige».

– Det har hendt jeg har tenkt: Jeg håper at ikke mikrofonen er på. Hvis jeg står backstage og det sitter 200 stykker i rommet, og de hører meg si «i Allahs navn, den mest barmhjertige og mest nådige» på arabisk, hvilken effekt ville det hatt på rommet? Kanskje rommet ville blitt evakuert, sier Tajik og ler.

Ap-politikeren mener det fortsatt er ting muslimer ikke kan si høyt i Norge.

– Det er noen religiøse uttrykk samfunnet strever med. En ting er jo å si «i Allahs navn, den mest barmhjertige og mest nådige» og at noen hadde hørt meg. Det er fortsatt en del synlig religiøsitet som kan skape en del ubehag, konflikter og frykt. Menn som bærer kalott og kvinner som bærer hijab, kan fortelle noe av det samme, mener hun.

Ap-kollega med kraftig stikk til Hadia Tajik: – Private reiser betaler jeg selv

Tajik mener islam er fortolket av menn, og derfor er patriarkalsk og undertrykkende.

– Jeg mener det veldig sterkt. Islam har vært fortolket og formidlet av selvutnevnte menn. Det har gjort noe med kvinnens plass og rolle innenfor tradisjonell islam. Min påstand er at den plassen er altfor liten og i for stor grad preget av hva menn synes er viktig. Hele ideen med å dekke seg til for å unngå å friste menn, er patriarkalsk og undertrykkende.

Hun er ikke redd for å si dette, til tross for mulig vrede fra imamer og andre.

– Nå er jeg voksen og trygg. Jeg har en offentlig plattform og er en del av et politisk parti som støtter meg. Hadde jeg vært en 20 år gammel jente uten en organisasjon i ryggen, så ville jeg vært utsatt, først og fremst for utstøtelse. Det kan være sterkt nok, det, hvis ditt viktigste fellesskap plutselig mener at du ikke er bra nok, svarer Tajik.

Tajik ber ikke fem ganger om dagen. Hun dropper fasten og påpeker at det er vanskelig å ta fornuftige beslutninger på tom mage. Hun mener at akkurat den delen handler om selvinnsikt.

Tajik feiret ikke jul som barn. Jevnaldrende lurte på hva hun gjorde da de selv feiret jul. Tajik repliserte med: «Hva gjør du når vi feirer eid»?

Å ha juletre har for Tajik fortont seg som noe eksotisk, og hun forteller at hun tidligere ikke har forstått poenget med å ha et juletre i stua.

 I fjor gikk hun imidlertid til anskaffelse av et ekte juletre.

– Jeg vil gi datteren min juletradisjoner, som juletre og julegaver. Jeg har kjøpt matchende julepysjer til hele familien! Til bonusbarna mine, til Sofia, til Kristian og meg. Det har jeg hatt lyst til å gjøre lenge, sier Tajik.

Kjøp e-boken av Kent Andersen her!

Hvis du bare skal kjøpe én bok før jul, så la det bli «Mesteren og Margarita».

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet» her!

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!