De økte energiprisene i Europa i 2022 har gitt verdensdelen en ekstraregning på rundt 1000 milliarder dollar, melder Bloomberg. Beløpet svarer omtrent til 10.000 milliarder norske kroner.
Kapasiteten for mottak av flytende naturgass (LNG) fra USA og Qatar som erstatning for gassen som uteblir fra Russland, er økende, men markedet ventes å forbli stramt frem til 2026, og det er ensbetydende med fortsatt høye energipriser, skriver det amerikanske nyhetsbyrået, som er spesialist på økonomi- og finansnyheter.
Statene i Europa har absorbert mye av dette støtet ved å subsidere energiregningene for næringsliv og innbyggere med drøyt 700 milliarder dollar, ifølge Bruegel, en internasjonalt høyt ansett økonomisk tenketank som er basert i Brussel.
Bruegel regner med at den europeiske energikrisen bare såvidt har begynt: Til våren vil gasslagrene i Europa være slunkne, og det er høyst tvilsomt om de kan fylles opp igjen til neste vinter med gass fra Russland.
Samtidig vil de stadig mer forgjeldede europeiske statenes evne til å subsidiere energiregningene avta, ikke minst fordi økonomiene forventes å havne i resesjon.
«Once you add everything up bailouts, subsidies it is a ridiculously large amount of money,» said Martin Devenish, a director at consultancy S-RM. «It’s going to be a lot harder for governments to manage this crisis next year.»
Tyskland fylte opp sine gasslagre før vinteren, og med det avtok noe av krisefølelsen – tilsynelatende også tilbøyeligheten til å spare gass. I øyeblikket er lagrene redusert til 88 prosent av kapasiteten, melder Die Welt tirsdag.
Klaus Müller, som er sjef for det tyske energitilsynet Bundesnetzagentur, sier at forbruket må ned og at det ikke kan fortsette som nå i hele januar og februar, skriver den tyske avisen.
Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!