Nederlands statsminister Mark Rutte holder en tale om slaveri mandag.

I talen er det forventet at han vil unnskylde for 250 år med slaveri, skriver NTB.

Rutte har i forkant omtalt mandagens tale som et «meningsfylt øyeblikk».

Det er imidlertid ikke helt klart om Rutte faktisk kommer til å be om unnskyldning, da han ikke ville røpe innholdet i talen på forhånd, men lokale medier sier det er svært sannsynlig at han vil gjøre det.

Om Rutte skulle si unnskyld allerede nå, er det en del som vil være misfornøyd. Både berørte land og grupper mener det vil være et resultat av hastverk.

Ved å unnlate å ta de berørte skikkelig med i prosessen, vil den ha en bismak av vedvarende kolonialisme, mener kritikerne.

California vurderer å betale erstatning til etterkommere av slaver delstaten aldri har hatt

De siste årene har Nederland begynt å bearbeide det faktum at historiske byer og museer som i dag er fylt med mesterverk av Vermeer og Rembrandt, i stor grad er bygget på penger tjent på slavehandel og slavers arbeid.

Flere byer har allerede sagt unnskyld, blant annet Amsterdam, Haag og Utrecht.

Rutte har tidligere strittet imot og blant annet sagt at slaveriet ligger for langt bak i tid, og at et «unnskyld» kan føre til ny spenning i et land der konservativ politikk står sterkt.

Men en unnskyldning er ikke godt nok for enkelte.

– La meg gjøre det helt klart at vi kommer ikke til å godta en beklagelse med mindre vår rådgivende komité har diskutert det og vi som land har diskutert det, sier statsminister Silveria Jacobs på Sint Maarten. Den karibiske øya er delt mellom Nederland og Frankrike.

Nederlands «gylne tidsalder» på 1500- og 1600-tallet ble i stor grad finansiert av en slavehandel der 600.000 afrikanere ble sendt til landets kolonier, først og fremst i Karibia og Sør-Amerika.

Da det nederlandske imperiet var på sitt største, inkluderte det koloniene Surinam, den karibiske øya Curaçao, Sør-Afrika og Indonesia.

Kjøp e-boken av Kent Andersen her!

Hvis du bare skal kjøpe én bok før jul, så la det bli «Mesteren og Margarita».

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet» her!