I Tyskland er behandling av statsfiendtlig virksomhet et fenomen med lang historie. Derfor er det overraskende med hvilken letthet dagens regjering vedtar forskrifter som gir anledning til å sparke ut folk fra forsvaret.

Under den røde terror på 1970-tallet vedtok man en lov som sa at mangel på lojalitet til grunnloven var oppsigelsesgrunn.

Dagens system virker mye mer omfattende.

Kupplanene som nylig ble avslørt, virket merkelige. Av en bevegelse på 20.000 skulle bare tyve være aktivt involvert? Av de tyve var det bare én soldat. Det tyder ikke akkurat på noen infiltrasjon. Likevel bruker myndighetene det som påskudd.

Forsvarsdepartementet sier at de vil ha en lovendring som gjør det lettere å dimittere en soldat uten å måtte gå gjennom en tidkrevende rettsprosess.

Lovforslaget går ut på at en soldat kan dimitteres om han ikke viser lojalitet til grunnloven.

– Det betyr at soldater kan dimitteres om det viser seg at de avviser grunnloven og vår frie demokratiske orden, sier forsvarsminister Christine Lambrecht.

Hvis målet er å bekjempe høyreekstremisme, kan en slik lettvint omgang med begrepet ha stikk motsatt virkning.

Men kanskje man tar det med i beregningen? Noen ekte høyreekstreme ville ikke være av veien.

En provokasjon

Gitt hva som foregår i USA, der FBI går aktivt inn med provokatører og infiltratører, skal man ikke se bort fra at hele kupplanen er introdusert av politi-agenter.

Det skjedde med planen om å kidnappe Michigan-guvermør Gretchen Whitmer. Den planen ville neppe sett dagens lys uten FBIs aktive medvirkning.

FBI spilte også en rolle i opptøyene i Kongressen 6. januar. Hvor stor rollen var, er ikke fastslått. FBI stritter imot å gi opplysninger. Men det er allerede klart at det var agenter i folkemassen.