Alle hyllet Lise Klaveness da hun kritiserte VM i Qatar. Så kom OneLove-båndene. Qatar godkjenner ikke LGBTQI+! Hårreisende, skrev mediene. Men Marokko hylles i alle kanaler. Hykleriet er totalt.

Islam nevnes aldri som noe negativt. Men når Marokko skulle spille semifinale mot Frankrike, var tv-skjermene fulle av hyllest. For første gang i historien skulle et muslimsk land spille en semifinale! Ikke bare muslimsk, de var arabere! Afrikanere!

I hvilket muslimsk, arabisk eller afrikansk land er LGBTQ-folk akseptert, egentlig?

Hyllesten var så markant at man ignorerte marokkanske pøbler som lagde helvete i europeiske byer. I Belgia, i Frankrike – ja, selv i Norge. Bronsefinalen ble avlyst på de store scenene i Oslo etter at marokkanske supportere hadde angrepet personalet som skulle servere pøbelen.

Ingen nevnte LGBTQ-reglene i Marokko da NRK sendte en av sine reportere med riktig bakgrunn rundt for å skryte av hvor fantastisk stemning det var overalt hvor man fant marokkanere, arabere og muslimer. Men dette var selvsagt før kampen.

De marokkanske spillerne og tilskuerne feiret seieren mot Spania med Palestina-flagg.

Morocco celebrates their victory by raising the Palestinian flag 🇵🇸. Palestine has been the winner in this World Cup. Arab regimes can pursue normalisation, but the people of the Arab world will have the final say. Congratulations Morocco for your victory and principled stance 🇲🇦 pic.twitter.com/eTrNQWhelB

— Amro Ali (@_amroali) December 6, 2022

Nesten ingen nevnte Vest-Sahara, som Marokko okkuperer. Ett hederlig unntak kom i TV 2s fotballstudio før semifinalen, da det ble påpekt at Marokko faktisk er en okkupant.

Men: Disse dobbeltmoralske idiotene som boikotter VM fra stua, samtidig som de heier på Marokko: Jeg gidder ikke la meg irritere lenger. Det er slik verden er i dag. Logikk er kansellert.

Jeg har besøkt Marokko, og hadde en flott opplevelse. Gjestfriheten imponerte, vi ble invitert hjem til en familie på cous cous. Det var fine strender, jeg husker en søt svensk jente jeg flørtet litt med. Så dro vi hjem etter to uker.

Kort tid senere kom en av disse gjestfrie marokkanerne og ringte på døra hjemme hos oss i Norge. Som takk for at min familie hadde fått en middag i Marokko, virket det som om den marokkanske familien forventet at den gifteklare sønnen deres skulle flytte inn hos oss i Norge. Dette er for øvrig 40 år siden, altså den gang da Rossi var den store helten (mens min helt var Bruno Conti).

For denne lille artikkelen handler tross alt om fotball-VM, ikke om et kretsmesterskap i woke. Så i dag vil jeg hylle landslaget til Marokko. Spillerne har gjort en spektakulær innsats og kan ikke bære skylden for pøbelens herjinger i europeiske gater. De har overprestert og blødd for drakta. De har ofret seg, slik at i semifinalen var omtrent halve startelleveren skadet, og allikevel ga de Frankrike kamp nesten helt inn.

Treneren Walid Regragui fremstår som et rent geni, og Marokko har kanskje vært det best organiserte laget i VM. De slapp ikke inn ett eneste mål fra en motspiller før i semifinalen. Selv ikke tre straffespark klarte å passere keeperhelten (…)

Og etter min mening er Marokkos kaptein, Sofyan Amrabat, den spilleren som har imponert mest i dette VM. Han er selvsagt ikke på det samme nivået som superstjernene Mbappé og Messi. Men han er etter min mening den største helten i VM, så langt.

Dette kan selvsagt endre seg etter søndagens finale. Men selv om Mbappé og Messi nok er mesterskapets beste spillere, så har de ikke overgått seg selv. Vi har sett dem slik før. Amrabat er uten tvil den som har fått mest ut av sine tildelte evner, og han får derfor min personlige Gullstøvel.

I dag skal Marokko spille bronsefinalen mot Kroatia, som jeg har en stor kjærlighet for. Bronsefinaler er etter min mening noe sludder, og dette betyr at jeg ikke gidder spå noe om resultatet. De som vil, vinner. De største lagene stiller nesten aldri opp til kamp, slik historien viser oss.

Mitt største håp er at siden Marokko allerede er nasjonale helter, så vil de gå ut og kjempe for en seier. Spørsmålet er selvsagt om det fortsatt er noen som har krefter igjen.

Det er dog ingen tvil om hvem jeg heier på. Kroatia er europeiske, landet har så vidt over 4 millioner innbyggere, og så har de i en årrekke levert fantastisk fotball. Vi som er voksne, husker jo Davor Šuker, som ble toppscorer i VM 1998, da Kroatia tok bronsen, syv år etter at de hadde blitt et eget land.

Kampen blir trolig jevn, slik den ble da lagene spilte 0-0 i gruppespillet. Men hvis Luka Modrić er i slaget og Kroatia virkelig vil vinne, så kan de klare det. Uansett kan Kroatia reise hjem i stolthet.

Tenk om Norge hadde kommet til en finale og en semifinale i to VM på rad? Men vi klarer ikke engang å kvalifisere oss.

Så får vi håpe at marokkanere ikke fører til dødsfall i Europa eller andre steder i verden.

Heldigvis har vi superstjernen Lise Klaveness, Saviour of the Universe.

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet» her!

Kjøp julegavene fra Document!