På klokketårnet ved Hol gravlund i Hamar er det et diskré kors som Human-Etisk Forbund på stedet forlanger fjernet. Foto: Google Maps.
Korset må fjernes fra gravkapeller, gravlunder og et krematorium i Hamar, Løten og Stange, og i tillegg må alle kors inne i bårehus, gravkapeller, krematorier etc. kunne tildekkes. Dette krever Human-Etisk Forbund, som påstår at kristne symboler er «truende og påtrengende».
Raseri mot forslaget
Human-etikernes ønske om å fjerne alle korsene er blant annet omtalt i Vårt Land, og førte der til såpass mye raseri at avisen stengte kommentarfeltet på egen Facebook etter noen timer. Da var det 929 kommentarer. Vel var folk tydelig sinte, men saklige, så det synes noe underlig med stengning. Kanskje fordi det er uvanlig at folk nå tar det kristne i forsvar, som i saken om julekorset som fikk naboklage i Drammen nylig?
Det er i et brev til Kirkelig fellesråd for Hamar, Løten og Stange at lokallaget i Human-Etisk Forbund (HEF) krever at korsene fjernes, også når det gjelder gravkapeller som er vigslet som kirke. Men ikke én eneste gang i brevet bruker HEF betegnelsen «kors» om korsene, og knapt nok ord som kristen eller kristendom. Isteden bruker de utelukkende omskrivninger, som «livssynssymbol» for kors, og «et utvalgt livssyn» om kristendommen.
Tåler ikke kristenmanns blod?
Selv et kors innfelt i utformingen av en smijernsport inn til en av kirkegårdene krever de fjernet. Med den vanlige omskrivningen av hva det dreier seg om: Et kors og nasjonens kulturarv gjennom tusen år, kristendommen:
«Porten til kapellområdet er dekorert med flere spesifikke symboler som i likhet med symbolene på taket igjen understreker hvilke livssyn lokalene er forbeholdt. Dette anses ikke å være i henhold til riktig forvaltningspraksis», skriver Human-Etisk Forbund i brevet, som er undertegnet lokallagslederen, Magne Kvalbein.
HEF krever at alle symboler for kristendommen fjernes, fordi de mener fellesarealene på gravplassene må være «livssynsnøytralt utformet»:
«Truende» kors
«Symbolbruk er viktig. Derfor gjelder det å abstrahere symbolene slik at de kan imøtekomme alle og enhver. Da blir de ikke påtrengende og truende for dem som ikke tilhører et utvalgt livssyn», står det i brevet fra HEF Hamar og omegn.
Som altså mener at kors og eventuelt andre kristne symboler på og ved gravkapeller og krematorier enten må «abstraheres» eller fjernes.
Human-Etisk Forbund regner med at «eksisterende symbolbruk henger igjen fra tiden da Den norske kirke var enerådende ved forvaltningen av gravplassene», og nevner at forvaltningen skal bære kulturarven videre, og denne kulturarven mener de nå er «flerkulturell med ulike livssyn».
Tusen år med kristendom avfeies.
HEF viser også til at gravferdsloven tilsier at gravlegging skal skje med respekt for avdøde og etterlatte, men de synes å mene at denne respekten bare skal gjelde noen: dem selv.
De synes ikke å ha fått med seg verken nasjonens historie eller at det fortsatt er 3,9 millioner medlemmer i kristne menigheter i Norge (231.937 færre i Den norske kirke enn fem år før), mens ateistene ikke er mange. HEF har passert 100.000 medlemmer, opp fra 91.300 på bare ett år, etter massive kampanjer der de blant annet gjorde «medlemsavgiften» gratis. I 2018 var de 89.499.
Human-Etisk Forbund er en organisasjon for ikke-troende, og pussig nok har de i mange tiår fått statsstøtte som trossamfunn. I de senere år har en av HEFs viktigste oppgaver vært å bekjempe kristendommen i Norge. Det er ikke bare noe mange har fått med seg, men også noe som påtales i egne rekker.
– Jeg vil advare mot et syn på Human-Etisk Forbund som et slags «norsk forbund mot statskirke», sa HEFs tidligere generalsekretær Lars Gule i 2019.
Det var etter at deres eget organ Fri tanke spurte styrekandidatene om hva som er den viktigste oppgaven for forbundet. Svar: Kamp mot statskirke og alle former for samrøre mellom kirke/religion og stat. Et svaralternativ het «Bygge fellesskap mellom humanister, tilby seremonier og gi hjelp i krisetider». «Ingen krysset av for dette, til tross for at det hovedsakelig er dette som berettiger Human-Etisk Forbunds rolle som livssynssamfunn og følgelig både de offentlige tilskuddene og STL-medlemskapet», skrev Fri tanke.
Vil korsene i Hamar, Løten og Stange bli fjernet? Neppe, ifølge Mona Myrvang Nygaard, leder i Løten kirkelige fellesråd.
– Det er lov å prøve seg, sier Nygaard til Vårt Land, og legger til:
– Henvendelsen fra HEF skal diskuteres i fellesrådet, men det finnes andre lokaler som HEF kan benytte seg av, sier hun.
Nygaard synes det mangler realisme i forslaget. Løten kirke kan knapt røres uten at det må til godkjenning hos Riksantikvaren. Kirkene og gravplassene som omslutter dem, sees på som en helhet.
Spørsmålet er også om det er behov for så mange såkalte livssynsnøytrale bygg. Et slikt lokale finnes i Sola allerede, uten at det er kø, sa varaordfører Jan Sigve Tjelta (KrF) til NRK i 2016. De tilbød et livssynsnøytralt lokale nær Sola kirke. Her er det aldri kø, påpeker KrF.
– Jeg tror det har blitt lånt ut fire–fem ganger, sa Tjelta.
Her er et utdrag av brevet fra HEF om hvor de mener det bør foretas endringer:
Aktuell symbolikk er markert (røde ringer):
Inngangsparti Hamar krematorium: Her henger et stort livssynssymbol tilhørende et spesifikt livssyn over inngangen til seremonilokalet. Da myndighetene ga adgang til å tildekke tilsvarende religiøse malerier (fresker) i seremonirommet, ble ikke utvendige symboler omfattet. Det mener vi er en ikke konsekvent gjennomført endring. Dette bør nå korrigeres, slik at andre enn kristne gravferds-seremonier kan gjennomføres i krematoriet innen likeverdige rammer. Løsningen her kan være at symbolet hektes av, slik at fasaden fremstår nøytral ved livssynsåpen bruk. Det må da monteres knekter/holdere til gjenstanden når den settes på plass igjen.
Hol gravlund: I front av gravplassområdet er det oppført et klokketårn med et spesifikt livssynssymbol på begge sider av flatene. Tårnet dominerer den ellers bygningsfrie gravplassen, og symbolikken kan oppfattes som om gravplassen er forbeholdt et utvalgt livssyn. Symbolet bør enten fjernes eller erstattes av et annet fellessymbol som alle kan kjenne seg hjemme i, f.eks. en stilisert rose – eller kun ha rene flater uten symboler.
Vang gravplass: Gravkapellet på området har et spesifikt livssynssymbol på tårnhuset (taket). Bør erstattes med f.eks. et spydlignende symbol eller fjernes.
Løten gravplass: Gravkapellet på området har et spesifikt livssynssymbol på toppen av tårnet. Bør fjernes med tanke på livssynsåpen seremonibruk av kapellet, men også ved at det markerer gravminnene rundt ved sin sentrale plassering i feltet.
Romedal gravplass: Gravkapellet på området har flere spesifikke livssynssymbol på tak/gavler. Bør fjernes med tanke på livssynsåpen seremonibruk av kapellet.
Porten til kapellområdet er dekorert med flere spesifikke symboler som i likhet med symbolene på taket igjen understreker hvilke livssyn lokalene er forbeholdt. Dette anses ikke å være i henhold til riktig forvaltningspraksis.
Det samme gjelder monumentet som er plassert ved innkjøring til parkeringsplassen til gravplassen. Riktignok peker det til «Romedal kirke», men siden plassen er felles for området med kapell og driftsbygninger, hører ikke symbolene i monumentet til her. Det bør derfor flyttes nærmere selve inngangen til trossamfunnet som holder til her, og ikke markere hele området.
Tangen gravplass: Gravkapellet har flere spesifikke livssynssymbol på gavler og inngangsparti. Lokalet er plassert på gårdsplassen utenfor selve den inngjerdede gravplassen, men i umiddelbar nærhet og vil være naturlig å bruke ved livssynsåpne seremonier. Symbolene bør demonteres for å gi et livssynsnøytralt preg.
Vallset gravplass: Gravkapellet har et spesifikt livssynssymbol på takoverbygget ved inngangen. Symbolet bør fjernes for å markere at bygningen også er tilgjengelig for livssynsåpen bruk.
Felleshensyn innendørs: Innvendig må alle gravkapeller være tilpasset for livssynsåpne seremonier. Alle fastmonterte elementer som inneholder symboler, bør kunne tildekkes/skjermes når disse ikke er i samsvar med avdødes livssyn. Dette gjelder både i bårehus, gravkapeller, krematorier og i lignende lokaler som er beregnet på gravferdsseremonier. Mange steder i landet er det i dag praksis at ulike symbol-gjenstander er mobile, og kan tas fram ved likskuer, minnesamlinger og gravferdsseremonier.
Denne oversikten er ikke uttømmende, men tar for seg det mest vesentlige på nåværende tidspunkt. Om noen av de nevnte bygninger er vernet som kulturminner, tar vi forbehold om krav til fjerning av symboler. Alle nyere anlegg bør likevel holdes i et livssynsnøytralt preg.
Med hilsen Human-Etisk Forbund, Hamar og omegn lokallag, Magne Kvalbein, leder.
Etter at saken fikk over 1300 liker-klikk og 929 kommentarer i løpet av noen timer, da Vårt Land delte saken på egen Facebook-side, valgte avisen å stenge kommentarfeltet:
Vi velger å stenge dette kommentarfeltet – og oppfordrer i fremtidige debatter om dette temaet til en saklig tone. Mvh Ole i Vårt Land
Det er noe vanskelig å finne dette usaklige, men mer ånden fra alle dem som raste etter at et kristent ektepar i Drammen nylig fikk klage på julekorset de dekorerte huset med i advent: For eksempel:
«Dette er jo bare helt tullete!! Humanetikerne tar jo helt av, blir så lei av dem! La kirker, kors og vår kulturarv være i fred…!!» skrev Jannicke.
«Syntes human etisk forbund virker truende og påtrengende jeg, ikke Korset», skrev Georg.
«Hvorfor mener humanister i det hele tatt at korset er påtrengende og truende, når de ikke i det hele tatt tror på hva korset eller evangeliet står for? Hvorfor gidde å være så mye imot noe de ikke tror finnes?» skrev Vegar.
«Bra det blir en reaksjon. Det beviser bare at det er sannheten det her handler om. Hadde det vært en lysende julenisse som hang der så hadde det ikke blitt noen reaksjon. Humanetikerne er de som går mest imot det kristne her i landet», skrev Lisbeth.
«Korset bør bli ståande. Det må vera måte på forlanging. Vi har vore eit kristent land i tusen år. Eg er ikkje personleg kristen, men vil likevel ta vare på dei kristne verdiane og kristne symbola», skrev Kjell.
«Det kan ikke være mulig. Jeg er ikke spesielt religiøs, men skal humanetisk forbund få bestemme? Dette er rett og slett lavmål», skrev Solfrid.
«Det har alltid forundret meg at de som ikke tror på symbolenes kraft nettopp er de som kjenner seg støtt av dem. Er ikke det rart?» skrev Tor.
«No gir jeg meg ende over, da får Human-Etisk Forbund,ta bind for øyan eller se ned i bakken. Skal vi alle få ting fjernet i samfunnet som hver og en av oss ikke like? Det e nesten så en ikke trur det e sant. Meine dæm vi skal få nytt flagg og? er jo kors i vårt flotte flagg», skrev Britt Lisa.
Les også:
