At det over hele verden forskes på mye som aldri når offentligheten, er intet nytt. Men når Universitetet i Oslo har en professor i praktisk filosofi som ikke bare bejubler forskning på «kunstige babyer», men også forsker på etiske spørsmål rundt «reproduksjonsanalyser», er det så absolutt i offentlighetens interesse. Møt Anna Smajdor.

Torsdag skrev kollega Erling Marthinsen en sak om tanken på å lage en babyfabrikk som kan produsere 30.000 babyer per år. Flere av kommentatorene kritiserte publiseringen av dette tenkte prosjektet ved å vise til at det ikke var virkelighet. Ennå, tror jeg vi kan si.

Babyfabrikk vil dyrke og selge 30.000 kunstige barn hvert år

Nede i saken Erling refererte til fra Science and Stuff, fant en god leser og tipser dette:

“We know that the constraints of the human uterus and pelvis have acted as a brake on the size of the human brain and skull. If freed from the need to be ‘born’ in the normal way, we might open the way for a new evolutionary trajectory,” Dr. Anna Smajdor, Associate Professor of Practical Philosophy at the University of Oslo, noted in a previous interview.

– Vi vet at begrensningene for den menneskelige livmoren og bekkenet har fungert som en brems på størrelsen på den menneskelige hjernen og hodeskallen. Hvis vi blir frigjort fra behovet for å bli «født» på normal måte, kan vi åpne veien for en ny evolusjonær bane, bemerket Dr. Anna SMAJDOR, førsteamanuensis i praktisk filosofi ved Universitetet i Oslo, i et tidligere intervju. (Science and Stuff)

Etikk og filosofi

Professor Majdor har en imponerende CV, blant annet med en dr.philos. (PhD) fra Imperial College i London. Det er når vi ser på hennes akademiske interesser og hennes publikasjoner, det begynner å bli interessant.

My work focusses on ethical questions related to medicine, innovation and the life-sciences. My PhD thesis was an analysis of the ethical and legal implications of artificial gametes (sperm and eggs manufactured in the laboratory). I have published widely on this topic, and on many related issues in reproductive ethics. I also have broader interests in a variety of bioethical topics, including morality and nature, and human relationships with animals and plants.

Arbeidet mitt fokuserer på etiske spørsmål relatert til medisin, innovasjon og livsfag. Min doktorgradavhandling var en analyse av de etiske og juridiske implikasjonene av kunstige gameter (sæd og egg produsert i laboratoriet). Jeg har publisert mye om dette emnet, og om mange relaterte spørsmål innen reproduktiv etikk. Jeg har også bredere interesser i en rekke bioetiske temaer, inkludert moral og natur, og menneskelige forhold til dyr og planter. (UiO)

Listen over publiserte artikler (og siteringer) er også lang. En av hennes siste artikler er publisert i American Journal of Bioethics sammen med Joona Räsänen fra Centre for the Experimental-Philosophical Study of Discrimination ved Universitetet i Aarhus. Temaet er epigenetikk, som forklares slik av Bioteknologirådet:

«Epi» betyr «over», eller «i tillegg til», slik at ordet «epigenetikk» betegner det som kommer i tillegg til genetikken. Epigenetiske endringer forandrer ikke DNA-sekvensene i kroppen vår, men endrer hvordan cellene leser av informasjonen i DNA-et vårt, altså hvilke av genene i DNA-et som skal være aktive. Genene har vi gjennom hele livet (se temaside om arv og genetikk), men miljøpåvirkninger kan gi midlertidige eller varige endringer i hvordan genene fungerer og påvirker egenskapene våre. (Bioteknologirådet)

Artikkelen, Epigenetics, harm and identity, avsluttes slik:

People send their children to music lessons, or play sports with them, take them to church or the theatre in order to ‘mould’ them. It is no surprise therefore that people who are not yet parents have wishes about what sort of offspring they want to have – and create. Perhaps genome editing is not that different from other ways people alter their children. In any case, it seems that epigenetics should not be forgotten when we consider whether genome editing harms an existing individual or create a

new individual.

Folk sender barna sine til musikktimer, eller driver idrett med dem, tar dem med i kirken eller teatret for å «forme» dem. Det er derfor ingen overraskelse at folk som ennå ikke er foreldre, har ønsker om hva slags avkom de vil ha – og skape. Kanskje er ikke genomredigering så forskjellig fra andre måter folk endrer barna sine på. I alle fall ser det ut til at epigenetikk ikke bør glemmes når vi vurderer om genomredigering skader et eksisterende individ eller skaper et nytt individ.

På ResearchGate får vi også vite at hun sammen med en forsker ved Universitetet i Antwerpen har en pågående prosjekt titulert “Reproducing the family: an ethical analysis of intra-familial access to reproductive potential”. Prosjektmålet er beskrevet slik:

Vi studerer de etiske spørsmålene som reises av muligheten for å få tilgang til familiemedlemmers reproduktive potensial, spesielt når barn blir født som et resultat. Relevante slike reproduktive stier inkluderer livmortransplantasjoner fra mor til datter, surrogatmors for ens voksne barn, eggdeling mellom søstre og unnfangelse med gametene til et avdød familiemedlem (for eksempel ens avkom eller ektefelle).

Hva er gameter, spør du kanskje som leser. Store norske leksikon (SNL) beskriver det slik:

Hos mennesket er egg og sædceller gameter. Når to ulike gameter smelter sammen blir eggcellen befruktet, og dette kalles da en zygote. Dette er utgangspunktet for et nytt individ. 

Jeg kan lite om det meste, og jeg er absolutt ingen filosof eller ekspert på biogenetikk. Like fullt får jeg dårlige vibrasjoner av denne forskningen. Les siste setning i prosjektmålet en gang til: …unnfangelse med gametene til et avdød familiemedlem (for eksempel ens avkom eller ektefelle).

Muligens er undertegnede på et bioteknologisk villspor, men de dårlige vibbene forsvinner ikke når jeg ser eksempler på hva Anna Smajdor er sitert på i ikke-akademiske publikasjoner,

Andre er redde for at teknologien vil gjere det mogleg å planlegge å lage born som manglar fedre. Smajdor er ikkje redd for eit slikt scenario.

– Forsking har vist at det er miljøet i heimen som er viktig for borna, og ikkje kjønnet til foreldra, seier Smajdor. – Å lage spermceller i laboratoriet kan drastisk endre måten vi vurderer infertilitet på, og har også potensiale til å auke talet på personar som kan få hjelp frå teknologien til å få avkom, fortsett ho. (Framtida)

I februar 2017 kom Vårt Land med denne artikkelen. Den er bak betalingsmur, men tittelen sier vel egentlig nok?

Anna Smajdor vil la hjernedøde kvinner bære frem barn
Filosof og etiker mener kvinner som faller i koma kan være gode surrogatmødre for barnløse par.

Vi finner ikke denne filosofiprofessoren på Facebook, men der fant vi jammen en lenke til et arrangement ved NTNU tidligere i høst. Foredraget vakte ikke den helt store interessen (tre tilstede), men temaet, «Ectogenesis» burde så absolutt interessere flere utenfor akademia.

Ectogenesis (from the Greek ἐκτός, «outside,» and genesis) is the growth of an organism in an artificial environment outside the body in which it would normally be found, such as the growth of an embryo or fetus outside the mother’s body, or the growth of bacteria outside the body of a host. The term was coined by British scientist J.B.S. Haldane in 1924.

Ectogenesis (fra den greske ἐκτός, «utenfor» og genesis) er veksten av en organisme i et kunstig miljø utenfor kroppen der den normalt vil bli funnet, for eksempel vekst av et embryo eller foster utenfor mors kropp, eller veksten av bakterier utenfor kroppen til en vert. Begrepet ble myntet av den britiske forskeren J.B.S. Haldane i 1924. (Wikipedia)

Informasjonsteksten til dette arrangementet er skrevet av Smajdor selv, og avsluttes slik, i Googles oversettelse:

Likevel foreslår jeg at ektogenese kan og bør utnyttes som et middel til å frigjøre kvinner fra svangerskapsbyrdene og fødselen, i den grad dette faktisk fremmer deres interesser som mennesker. For å sikre at ektogenese gir fordelene som Firestone håpet på, argumenterer jeg for at vi trenger en ny tilnærming til forståelsen av svangerskap og fødsel: en forestilling om svangerskapsrettferdighet. Jeg vil vise hvordan samfunn på grunnlag av dette konseptet kan gjøre fremskritt med å sikre at kvinnens interesser blir videreført, snarere enn hindret, ved utvikling av ektogenese. (Facebook)

Da er vi fremme ved de ultimate feministenes drøm. La meg sitere litt fra Enda et skritt på veien til avskaffelse av far: Mannen reduseres til en sædskvett, som Henrik Sundt skrev her på Document i mai 2020:

Aldous Huxley skrev «Vidunderlige nye verden» for snart 100 år siden (1932). I boken, som alle bør lese, skrev han om reproduksjonsteknologi og bioteknologi som skulle hjelpe menneskene ved å eliminere mye av det mennesker får lykke fra: Familie, kunst, litteratur, religion, filosofi, vitenskap og kulturelt mangfold. Nå har våre folkevalgte tatt et nytt skritt for å virkeliggjøre Huxleys dystopi. Kjønn har blitt teknologi…

Derfor, kjære leser bør ikke disse tankene om baby-fabrikker avfeies som luftige spekulasjoner. Vi står på terskelen til av vanvittig verden. Les bare hva tidsskriftet The Atlantic beskriver som en av de viktigste hendelsene i 2022:

This summer, scientists grew an embryo in a lab without the use of sperm, or eggs, or a womb. It happened to be that of a mouse. But the species is of secondary importance. What matters is that using only stem cells, a team at the Weizmann Institute of Science in Israel forged something in a lab that budded a tail on day six, grew a beating heart by day eight, and even evinced the beginnings of a brain. Some scientists I consulted for this project said that the results, which were published this year in the science journalCell, were the most important scientific breakthrough of 2022.

I sommer vokste forskere et embryo i et laboratorium uten bruk av sæd eller egg, eller en livmor. Det var tilfeldigvis av en mus. Men arten er av sekundær betydning. Det som betyr noe er at ved bruk av bare stamceller, et team ved Weizmann Institute of Science i Israel, forfalsket noe i et laboratorium som bodde en hale på dag seks, vokste et bankende hjerte på dag åtte og til og med viste begynnelsen på en hjerne. Noen forskere jeg konsulterte for dette prosjektet sa at resultatene, som ble publisert i år i Science Journal Cell, var det viktigste vitenskapelige gjennombruddet i 2022. (The Atlantic)

Avviser at menn blir overflødige i framtida (Framtida.no)

Breakthroughs of the Year (The Atlantic)

Lesbar kopi av Vidunderlige nye verden på Nasjonalbibliotekets sider (kun for norske IP-adresser)

Kjøp julegavene fra Document!