Den britiske forfatteren og klimaaktivisten George Monbiot vier sin siste bok, «Regenesis. Feeding the World Without Devouring the Planet», til hvordan man kan fø verdens befolkning uten å drive rovdrift på naturen.

Monbiot vil ha slutt på kjøttindustrien fordi han mener det er det verste som har skjedd menneskeheten i industriell tid, skriver Klassekampen.

– Jeg vil ikke ha slutt på jordbruket. Men jeg vil ha en slutt på kjøttindustrien, som er den mest destruktive av alle industrier på jorda. Det bidrar massivt til vannforurensning, ødeleggelse av habitater og fauna og er en av de største driverne mot et klimasammenbrudd. Med mindre vi radikalt begrenser og ideelt avskaffer det å ale opp dyr for å spise dem, kommer vi oss ikke gjennom dette århundret, sier den kjente klimaaktivisten.

Monbiot mener en laboratorieskapt metode for å sikre mennesker protein, skapt av fermenterte mikrober, er veien å gå for å kutte ut kjøttindustrien.

– Du spiser antakelig produkter fra presisjonsfermentering hver dag, vi bruker det for å produsere vitaminer og enzymer i matindustrien. Nå kan vi lage protein som er veldig likt det vi får fra dyr, selv om det bare bruker en fraksjon av landarealet, vannet og karbonet som trengs for å produsere dyreprotein. Dette kan lages lokalt og gjøre oss mindre avhengig av import. Jeg ville like å se et mikrobryggeri i utkanten av hver by, som produserer proteinrik mat, sier han.

Forfatteren mener vi står overfor undergangen om ikke noe gjøres med den globale matforsyningen.

Vi står overfor reelle muligheter for kollaps i den globale matforsyningen. Går det ad undas, er det adjø til den menneskelige sivilisasjonen. Vi må ta dette enda mer seriøst enn vi burde tatt ustabiliteten i finanssystemet. Likevel er det knapt noen som vier det oppmerksomhet. Folk ser det er en global matkrise, men skylder på covid og krigen i Ukraina. Men det er bare symptomer på mangler ved systemet, sier Monbiot.

Universitetslektor: – Matjord er løsningen for reduksjon av CO₂-utslipp

Han går kraftig til motmæle mot de som mener at jordbruket fanger opp karbon, og dermed er nyttig for klimaet.

– Det har vært mange, mange påstander om at jordbruket tar opp karbon. Det kan ta opp noe karbon. Men en studie ved Oxford så på 300 forskningsartikler og fant ingen bevis for at beiting fanger mer drivhusgasser enn det produserer. Det er en fullstendig falsk påstand. Dette er kjøttindustriens klimafornekting. Det stemmer ofte at man ikke kan dyrke noe i enkelte områder der beitedyr går. Men du kan gjøre noe annet med det, som er å føre økosystemene tilbake til en vill tilstand. Om vi ikke foretar en slik rewilding av store deler av planeten, kommer vi oss ikke gjennom århundret. Massiv økologisk restaurering er det viktigste redskapet i hele verktøykassa – og muligens vår siste sjanse til å forhindre katastrofen, mener Monbiot.

Han mener også at mange har et romantisk bilde av en rødmalt bondegård hvor småbønder og dyr er i pakt med naturen. Dette er så fjernt fra virkeligheten som man kan komme, ifølge Monbiot.

– Ser man globalt på det, kontrollerer 1 prosent av bøndene 70 prosent av verdens jordbruksareal. «Bønder», er i hermetegn, for de største eierne inkluderer hedgefond, investeringsbanker eller pensjonsfond. Finanssektoren får et stadig strammere grep om landbrukssektoren. Fire selskaper kontrollerer 90 prosent av den globale handelen med korn. Fire andre selskaper har 66 prosent av markedet for landbrukskjemikalier. Og skal vi kalle bygningene på den engelske landsbygda som huser seks millioner fugler for fjøs eller fabrikker?

– Vi trenger sårt en motrevolusjon til jordbruket, avslutter klimaaktivisten.

George Monbiot har vært med på mange Extinction Rebellion-demonstrasjoner i England.
Hvis du bare skal kjøpe én bok før jul, så la det bli «Mesteren og Margarita».

 

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet» her!

 

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!


 

Kjøp julegavene fra Document!

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.