Dommedagsprofetiene basert på klimaprognoser har skapt en egen sjanger av katastrofefilmer, her fra «The day after tomorrow» (2004). Stillbilde: YouTube.

For alle som oppholder seg i virkelighetens verden, er det åpenbart at Paris-avtalen er steindød: Bare vestlige land forsøker å kutte CO₂-utslippene på alvor, og utslippene av plantenæring globalt øker jevnt. Dette setter den ultralukrative klimaindustrien i en skvis: I 2030 blir det for sent å stoppe klimaendringene, og da vil «klimatiltakene» miste sin legitimitet. Derfor er spørsmålet: Når lanserer klimaindustrien et nytt tippepunkt, sånn rundt 2040?

Den gigantiske pengemølla rundt utallige klimatiltak, klimasubsidier, klimalover, klimaavgifter og CO₂-trading utgjør en av verdens største økonomiske felt i dag – særlig i vestlige land. Stadig mer av vestlig økonomi fases inn i mot grønn planøkonomi, hvor politikerne bestemmer hva folk har behov for og hvordan industrien skal innrette seg og produsere. Alt dette er avhengig av én enkelt faktor: HASTVERK!

I 2030 er det for sent!

Uten det ulmende «tippepunktet» i 2030, hvor menneskeheten angivelig vil gå under hvis vi ikke lykkes med å oppfylle Paris-avtalen, kunne man gjort små prøveprosjekter av nye energiløsninger basert på privat investeringskapital. Med slike små prøveprosjekter kunne man funnet svar på om «klimatiltakene» fungerer, hva de vil koste og om de faktisk har noen kost/nytte-verdi.

Dette er normal prosedyre for investering og innovasjon. Klimamålene og hastverket mot 2030 gjør imidlertid denne fremgangsmåten umulig. Alt må finnes opp og rulles ut samtidig over hele Europa i et gigantisk energieksperiment. Og siden oppgaven er så stor, må det offentlige trå til med skattepenger i «risikoavlastning» til private aktører som iverksetter «klimatiltakene».

Uten dette fundamentale hastverket ville det ikke være noen legitim grunn til å ekspress-gjennomføre noe i storskala. I 2030 vil hastverket være over, for da vil det være for sent, og derfor er denne deadlinen en trussel mot pengefesten. Det er grenser for hvor lenge politikere kan si «nå må vi øke innsatsen ytterligere».

Klimaprofitørene trenger et nytt tippepunkt i 2040. 

Det er bare klimaforskere som kan se inn i fremtidens med slik overnaturlig krystallkule-sikkerhet at man kan innrette all politikk etter deres spådommer. Sivilisasjonen har faktisk ikke blitt styrt på denne måten siden antikken og Oraklet i Delfi (så er vi der igjen). Som politisk analytiker er jeg ikke like clearvoyant, men drister meg likevel til å spå hva som må komme:

På en eller annen måte vil horden av offentlig subsidierte «klimaforskere» (som også er en del av klimaindustrien og lever av det samme hastverket og offentlige penger som alle andre i bobleøkomien) nødt til å oppdage «en ukjent faktor som gir oss litt mer tid».

Denne ukjente klimafaktoren vil hurtig bli anerkjent av 97 prosent av alle klimaforskerne i verden, slik regelen er for konsensus innen klimascientologien. Da vil det ikke ta lang tid før politikerne som finansierer klimaforskningen, med stor glede kan annonsere at «vi har ti år igjen». For 40. år på rad.

Og så vil pengefesten fortsette med nytt tippepunkt i 2040. Eller der omkring. To ting kan jeg nemlig garantere: I 2030 ser du forstatt ingen tegn til klimakatastrofe i ditt nærmilø. Og det paniske og lukrative forsøket på å «redde kloden» med dine penger vil vedvare.

It‘s too big to fail.

Kjøp julegavene fra Document!