Linda Jolly er utdannet biolog og pedagog, og er opprinnelig fra California. Hun arbeider i dag blant annet som universitetslektor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Hun vil gjerne påpeke et faktum som mediene ikke skriver om.

– Jeg vil forsøke å sette klimaendringene i et perspektiv som er fraværende i mediene, nemlig matjordas betydning for reduksjon av CO₂-utslipp, skriver hun i Klassekampen.

Jolly skriver at lav, mose, og høyerestående planter endret atmosfæren fra flere tusen ppm (part per million) CO₂ til en pre-industriell balanse rundt 280 ppm. Plantenes fotosyntese tar opp CO₂ fra luften, tilfører oksygen, lager sukker og skaper en levende matjord som fôres med karbon kontinuerlig.

Hun skriver videre at så mye som 80–90 prosent av det årlige utslippet av CO₂ kommer vinterstid når plantene dør.

– Det finnes mer karbon i matjorden enn i atmosfæren og vegetasjon sammenlagt, skriver Jolly.

Hun hevder at de store utslippene som vi ser nå, kommer av at «vi har sluttet å behandle jord som et levende vev».

– En teskje god matjord inneholder flere organismer enn mennesker på jorden og hundretusenvis av meter av soppmycel som bidrar til å holde på karbonet i jorda, skriver hun.

Document er kåret til gasellebedrift for fjerde år på rad – nå kan du kjøpe aksjer!

Jolly advarer om at det er industrielt landbruk hvor matjord blir sprøytet med syntetiske kjemikalier, som kunstgjødsel, og at det dermed dør liv i jorden, som er med på å bidra til økning av CO₂ i luften.

– Når jorden er bar, når den er pakket av tunge maskiner, når den pløyes ofte, når den tørker ut eller ligger under vann eller når den er gjødslet med lettløselige salter (kunstgjødsel), det er da CO₂ slipper ut til atmosfæren.

Hun mener derfor at om man holder åkrene grønne, tar vare på skog, lar beitedyr gå ute og gir livet i jorda prioritet, så vil dette forhindre det meste av klimautslipp.

– Mesteparten av CO₂ i luften kommer fra arealforvaltning, det vil si industrielt landbruk og skogbruk. Levende jord fungerer som en svamp, hindrer flom og binder vann. Jord med et grønt dekke blir aldri varmere enn 20 C, mens bar jord (og fem milliarder hektar menneskeskapt ørken) kan bli 50–60 C, skriver hun.

Fossile kilder helt nødvendig

Lektoren fremholder viktigheten av fossilt brennstoff.

– Siden vår sivilisasjon er bygget på bruk av fossile kilder, kan vi ikke stoppe alt utslipp fra fossil energi på kort sikt. Hvis vi stoppet alt i dag, ville oppvarming fortsette i 100–200 år uansett.

Jolly kommer til slutt med en oppfordring til oss alle:

– Kjøp mat fra bønder som pleier livet i jorden, engasjer deg i beskyttelse av skog, bli aktivist for grønt i byer. Bli medlem av f.eks. Spire, Økologisk Norge, Natur og Ungdom. Bidra til at alle lærer om betydning av levende jord – i teori og praksis. Pallekarmer og balkongkasser nytter òg! Vi må alle bidra med det vi kan.

Hvis du bare skal kjøpe én bok før jul, så la det bli «Mesteren og Margarita».

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet» her!

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!

Kjøp julegavene fra Document!